En dag hvert år bør alle verdens borgere få et sugerør. Den dagen – Verdens sugerørdag – bør vi putte sugerøret i munnen og puste gjennom det hele dagen.
Da får vi alle kjenne på kroppen hvordan en del astmatikere opplever dager med mye lokal luftforurensning, slik det har vært i flere norske byer de siste ukene.
For en uke siden fikk jeg en tykk rapport i hendene, Miljøstatus i Europa 2010. I den står det at dårlig luftkvalitet fratar europeiske menn og kvinner fem millioner leveår – hvert år. Da er bare en del av forurensningen tatt med i regnestykket, nemlig de minste partiklene i svevestøvet, de som kalles PM 2.5.
Det er mindre av disse minste partiklene i bylufta her i landet. Men de litt større partiklene i svevestøv fra piggdekk, vedfyring og bilmotorer, og nitrogenoksid, som også kommer ut av eksosrøret, har en betydelig effekt på folkehelsa også i Norge.
Et sted mellom 500 og 2000 norske menn og kvinner dør for tidlig hvert år på grunn av lokal luftforurensning.
Foto: John Petter Reinertsen
Selv om vi generelt kan glede oss over mye renere luft her hjemme enn i resten av Europa, får vi problemer i de største byene på denne årstiden. Det nemlig vinteren som er utfordringen hos oss – ikke hetebølger med store mengder bakkenært ozon slik nordmenn opplever på ferie lenger sør.
Det er ofte de kalde, klare dagene som er verst. Minusgrader og vindstille gjør at det dannes et kuldelokk over byen. Utslippene fra trafikk og skorsteinspiper blir liggende under dette lokket. På slike dager, hvor forskriftenes krav til god luftkvalitet brytes, er det sugerørforhold for tusenvis av nordmenn med astma, luftveislidelser eller hjerte- og karsykdommer.
Trenger vi en sugerørdag? Foto: iStockPhoto
La meg for ordens skyld være tydelig på at løsningen på disse problemene ikke ligger i å arrangere en internasjonal sugerørdag – selv om mer oppmerksomhet kanskje hadde fått fortgang i arbeidet. Lokal luftforurensning er et ansvar for myndigheter og politikere. Det er de som eier veiene, det vil si kommunene og Statens vegvesen, som skal sørge for at lovens krav til luftkvalitet overholdes. Kommunene er forurensningsmyndighet på dette området.
Samferdselsmyndighetene har avklart hvor langt kommunene kan gå i å begrense trafikken for å gi innbyggerne lovlig luft. Vi sendte rett før helgen et brev om dette til de største byene i landet. Budskapet til kommunene er at de kan gå langt, og for eksempel ta i bruk par- og oddetallkjøring, midlertidige begrensninger på bruk av de mest forurensende kjøretøyene og innføring av miljøfartsgrenser. Det er bra – dette har vi ventet på. Trafikkbegrensende tiltak er det aller viktigste for å hindre overskridelse av luftkvalitetskravene på kalde og klare dager.
Jeg forventer nå at veieierne bruker disse mulighetene til å sørge for at befolkningen i de største byene i vinter ikke blir utsatt for helseskadelige nivåer av svevestøv og NO2, og at veieiere i samme kommune samarbeider om tiltak – og gjerne også samarbeider med Politiet om planlegging og gjennomføring av tiltakene. La folk få slippe å puste i sugerør!
Ellen
PS: Her kan du lese mer om det utvidede handlingsrommet for veieierne
