Litt drahjelp til kinesiske myndigheter kan gi store miljøforbedringer. Det kan fagfolkene våre stolt fortelle om på verdensutstillingen i Shanghai i dag.
Historien begynte i 2005. Da reiste noen av kontrollørene våre til byen Zunyi i sørvest-Kina, hvor de møtte kollegaer i provinsens miljømyndigheter. Etter mange møter, diskusjoner og bedriftsbesøk lærte de hverandre å kjenne. Våre folk fortalte om norske miljøkrav og våre tilsynsmetoder, og sammen med de kinesiske kollegaene utviklet de ideer og rutiner for tilsyn med de svært forurensende fabrikkene i området. De viktigste innsatsfaktorene var tid, tålmodighet og et sterkt felles ønske om å se miljøresultater på sikt.
Zunyi i Guizhou-provinsen i sørvest-Kina er plaget av forurensning fra industrien. Foto: Erik Forberg, Klif.
Resultatene kom ikke akkurat på løpende bånd de første årene. Men viljen til våre kinesiske kolleger var sterk, og under besøkene i 2007 og 2008 begynte vi å se de første endringene. Ett av de beste eksemplene er fra fabrikken som lager plastproduktet PVC. Den hadde spydd ut helse- og miljøskadelig svoveldioksid i mange år. Men så en dag installerte fabrikken et renseanlegg som fjernet 10.000 tonn av svovelutslippene. I Norge ville det tilsvart halvering av de totale utslippene for hele landet. De kinesiske kollegene våre sier at dette ikke hadde skjedd uten samarbeidsprosjektet.
I dag står to av fagfolkene våre på stand på verdensutstillingen Expo 2010 i Shanghai sammen med andre norske miljøinstitusjoner. De representerer den norsk-kinesiske miljøskolen, som skal videreutdanne representanter fra miljømyndighetene i kinesiske provinser. Skolen skal ha 60 kurs over fire år, hvor både folk fra Klif og kolleger fra Zunyi skal forelese. Miljøskolen er et direkte resultat av samarbeidet i Zunyi og erfaringene derfra.
Vi har mye å gjøre i Klif, stramt budsjett og hardt arbeidspress og noen ganger spør jeg meg selv om det er riktig å bruke ressurser på bilateralt bistandsmiljøarbeid. Men ett årsverk i Kina gir langt større miljønytte enn ett årsverk her hjemme. Når man ser miljøutfordringene i Kina, blir det vi driver med her hjemme som kosmetikk å regne. Derfor er det så viktig å prioritere dette – i et globalt perspektiv er det vel anvendt tid. Dessuten er det lærerikt for våre folk. Det er nemlig ikke bare sånn at vi øser av vår kunnskap og lærer bort våre erfaringer – det er dyktige kinesiske fagfolk vi treffer der nede, og vi får nyttige innspill også til vår videre miljøinnsats her hjemme.
