Publisert 14. april kl. 14.59 Produkter, Miljømerking, Næringsliv
Farlige stoffer i forbrukerprodukter er et tema som engasjerer! Over 120 folk fra handelsnæringa og andre deltok på seminaret vårt i går – og fikk høre mange heftige innlegg både fra panelet og fra salen.

Det er vår jobb som myndigheter å ha kunnskap om farlige stoffer, forby de farligste stoffene – og å føre streng kontroll med dette.

Vi jobber intenst med dette internasjonalt – faktisk er Norge det 3. beste landet i Europa til å ta på seg ansvar for å utarbeide dokumentasjon som grunnlag for streng regulering. Bare Frankrike og Tyskland gjør mer enn oss.

Det er jeg stolt av! Det er gjennom aktiv internasjonal innsats vi oppnår de største miljøforbedringene på dette feltet.

Antall kjemikalier på det europeiske markedet: 100 000

Hvert år registreres det 300 - 400 nye stoffer på det europeiske markedet.

 

Men vi kan ikke regulere oss fram til et 100 prosent miljøvennlig marked. Næringslivet må gjøre sin del av jobben – og den kan gjøres mye bedre enn de gjør det i dag!

De må sørge for å ha mer kunnskap om produktene de selger, de må stille krav til sine underleverandører – etterspørre varer uten skadelige stoffer. Og så må de sørge for å vise fram de miljøvennlige løsningene i butikkene.

Forhandleren er ”Kirsten giftekniv” mellom de miljøvennlige forbrukerne og de miljøvennlige produsentene. Det er i kjøpsøyeblikket de fleste av oss gjør våre valg – og da har handelen stor makt over oss. Den må de forvalte bedre - i miljøets tjeneste.


I debatten deltok fra høyre Per Erik Schultze fra Naturvernforbundet, Thor Øivind Jensen fra Universitetet i Bergen, Audun Skeidsvoll fra Forbrukerrådet, Janneche Utne Skåre fra Veterinærinstituttet og jeg. Thomas Angell fra HSH hadde nettopp gått da bildet ble tatt.
Det var mange friske innlegg - både fra podiet og fra salen...


Men også forbrukerne bør bruke forbrukermakta si bedre – være krevende kunder! Spør etter miljømerkede varer når du handler, så skal du se at det gir resultater! Tenk bare på hva husmødrene rundt Mjøsa fikk til i 1973 – da det ble kjent hvilke problemer vaskemidler med fosfat medførte. De aksjonerte og fikk fosfatfrie vaskemidler i butikkene raskere enn myndighetene rakk å regulere.

Under debatten ble jeg utfordret til å legge ut lister på www.erdetfarlig.no med produkter som inneholder farlige stoffer. Det gjør vi når kontrollørene våre finner ulovlige produkter.

Men vi kan ikke være i alle landets butikker og kontrollere alle varene de selger hver dag. I debattforumet på www.erdetfarlig.no kan du hjelpe til ved å tipse eller advare andre forbrukere om funn du gjør i butikkene.

Vi du vite mer om hvordan du kan bli en krevende kunde? Sjekk www.erdetfarlig.no.

Ellen

  1. på seminaret kom det vel fram at det var særlig vanskelig å få tekstilbransjen til å tilby produkter uten farlige stoffer, har klif tenkt å gjlre noe med dette?
  2. Klima- og forurensningsdirektoratet jobber for at de ulike bransjene – deriblant tekstilbransjen – skal kutte bruken av helse- og miljøskadelige stoffer. Arbeidet foregår på både nasjonalt og internasjonalt nivå, gjennom både lovendringer og insentiver.

    Vi kan nevne at vi blant annet var med i Tekstilpanelet frem til det opphørte i 2008. Tekstilpanelet jobbet med informasjon og utarbeidelse av veiledning om miljø til bransjen. Det er planlagt å etablere et nytt samarbeidsforum tilsvarende Tekstilpanelet, men dette er ikke kommet i gang enda.

    Kontakten med bransjen har imidlertid fortsatt, og i 2009 støttet vi utarbeidelsen av et verktøy for innkjøperne som gjør det enklere for dem å ta miljøhensyn i sitt arbeid med leverandører og i sine kontrakter. Verktøyet er offentlig tilgjengelig se innkjøpsvertøy tekstiler. Kontaktperson er Bror Stende i Handels- og servicenæringens hovedorgansiasjon (HSH). For øvrig vil vi fortsette vårt arbeid med å kontrollere både produkter og virksomheter.

    Klima- og forurensningsdirektoratet må som myndighet selvsagt sette krav til bransjen. På den andre siden er det viktig at forbrukerne også bruker sin makt til å etterspørre og kreve produkter uten helse- og miljøskadelige stoffer. Og ikke minst er det viktig at miljøbevisste forhandlere setter krav til sine importører og produsenter. Ved på presse på fra flere sider, vil vi antakelig oppnå resultater raskere.

    mvh Monika Lahti
    senioringeniør Klima- og forurensningsdirektoratet

  3. Hvilken dokumentasjon har Klif på at arsen bundet opp i LED lamper vil lekke ut i miljøet hvis ikke levert til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk.
    Ønsker henvisning til forskningsmateriale for at denne påstand skal kunne bli stående.
  4. Hvilken vitenskaplig undersøkelse / studie støtter Klif seg på når man hevder at bromerte flammehemmere i husstøv kommer fra EE-produkter.
  5. Hei, Kjell M – takk for gode spørsmål – jeg måtte lene meg litt på ekspertisen i fagseksjonen vår for å finne svar til deg. De skriver:

    ”Det finnes dokumentasjon på at arsen kan lekke ut fra glass hvis det blir liggende i naturen og forvitrer/brytes ned. Det er gjort undersøkelser blant annet i Sverige som viser dette (ref. ”Miljlöriskbedömning av glaspärlor för vägmarkeringar, IVL 2007-02-08”. Denne rapporten viser også til andre lignende undersøkelser).

    Vi har ikke sagt eksplisitt at arsen bundet opp i LED-lamper VIL lekke ut i miljøet hvis de ikke blir levert til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk. Men vi VET at LED-lys inneholder arsen, som er et helse- og miljøfarlig stoff – og det er et viktig mål for miljømyndighetene å stanse bruken av disse stoffene innen 2020.

    Ulike produkter har forskjellig potensial for utlekking – men over tid er det mye som tyder på at det kan lekke ut miljøgifter fra alle produkter. Vi vet at en del av produktene kommer på avveier og havner i naturen med fare for å lekke ut miljøgifter – og selv om vi ikke alltid vet hvor de kommer fra, finner vi jo stadig igjen miljøgiftene i naturen.”

    Er det noe vi i Klif har lært av erfaring, så er det at det er svært kostbart og ressurskrevende å rydde opp i gamle miljøsynder. Det beste er å fjerne miljøgiftene fra produktene slik at de verken kommer på markedet eller ut i miljøet.

    På spørsmålet om bromerte flammehemmere i husstøv svarer fagseksjonen:

    ”På Erdetfarlig .no er det angitt at en finner verstingstoffene bromerte flammehemmere i husstøv, og det er mulig at dette kommer fra EE-produkter. Det er gjennomført mange studier der innholdet av bromerte flammehemmere (BFH) i husstøv er undersøkt. Storbritannia har nylig publisert en rapport om deka-BDE, hvor det blant annet gis en oversikt over undersøkelser av deka-BDE i husstøv, se tabell 4.10 i rapporten: http://publications.environment-agency.gov.uk/pdf/SCHO0909BQYZ-e-e.pdf

    I rapporten gis det også referanse til selve undersøkelsene. Rapporten fokuserer på deka-BDE, men i de fleste undersøkelsene er det analysert flere typer BFH. Samlet sett indikerer gjennomførte undersøkelser at ulike EE-produkter alt sannsynlig er kilde til BFH i husstøv."

    Ellen

Skriv innlegg

 


 


 
 
Bilde for brukeridentifisering

Nyeste relaterte innlegg

Tidligere innlegg

Emneord