Publisert 9. juli 2010 kl. 09.19 Vann, Avløp, Sur nedbør
Nå er det sommer! Om sommeren lever de fleste av oss mer i nærkontakt med vannet enn ellers i året. Vi hopper og stuper fra brygger og fjellknauser, vi vasser i strandkanten og leker i bølgene. Vi kaster oss i kalde glitrende fjellvann, vi padler i elver, ror og fisker, vi heiser fokken og seiler i den friske havlufta. Kanskje kjører vi vannski også – sommeren er vannets tid!

Nå er det sommer!
Foto: Øyvind Hetland, Klima- og forurensningsdirektoratet.

Det er godt å leve i et land som har mye vann – og mye reint vann. Det meste av vannmiljøet vårt har god helsetilstand. I motsetning til store deler av verden, rammes vi sjelden av tørke og vannmangel. Vi slipper som regel å bekymre oss for om vannet er trygt å drikke eller bade i.

Streng regulering gjennom mange år har gjort at avløpsvann i svært liten grad er kilde til forurensning av vannforekomstene våre. Stadig strengere krav til industrien gjennom flere år har også medført betydelige reduksjoner i forurensende utslipp til vann.

Jeg mener ikke å si at alt vann i Norge er helt strålende – det er fortsatt utfordringer for oss som forurensningsmyndighet. I mange av fjordene våre er det forurensninger på sjøbunnen fra tidligere tiders uvettige utslipp. Det er årsak til kostholdsråd – og i mange fjorder bør vi ikke spise fisk og skalldyr.

Sur nedbør er fremdeles en negativ belastning for mange vannforekomster. Utslipp av næringssalter og økende sjøtemperaturer som følge av klimaendringer, medfører at sukkertaren og kysttorsken er truet i mange områder.

Så selv om mye er bra med tilstanden i norsk vann – så er slett ikke alt er ikke bare bra. Vi har nok å ta fatt i for fortsatt å bedre vannkvaliteten i landet vårt.

Men nå er det sommer. La oss nyte det reine norske vannet i sommer, plukke friske blåskjell, lystre etter krabber, dorge etter makrellen eller kaste flua etter laksen.

Vil du vite mer om tilstanden i norsk vann – gå til vannportalen

  1. Flott innlegg.

    Vet vi egentlig hvor heldige vi er som bor i ett så flott land?

    Ja, vi har en flott og ren natur og den skal vi ta vare på.

    God sommer alle sammen
  2. For meg oppleves endringene i kystsonen i Vestfold noe mer dramatisk enn at to viktige arter (kysttorsk og sukkertare) er truet. Det har blitt observert endringer i hele økosystemt langs kysten i de senere år som er bekymringsverdig. Utviklingen med utskifting av stabile ålegras og tang og tare habitater med ettårige oppertunistiske trådalger er skremmende og godt synlig mange plasser langs Vestfoldskysten. Disse stabile habitatene er avgjørende for reproduksjon og overlevelse hos svært mange arter i sjøen. Denne forandringen har kommet i løpet av få år og må tas på alvor. I denne forbindelse bør "føre var" prinsippet i den nye naturmangfoldloven komme til hyppig benyttelse. Ellers har vi verdens flotteste sommer i Vestfold, syntest vi iallefall sjøl, og i dag viser den seg fra sin beste side:) - Så hopp i havet, men husk på Ingebrigt Davik og hele taremare by
  3. Hei Ellen.

    Hva vil du/ mydighetene gjøre for å stanse utslippene blant annet av kloakk fra oppdrettsanleggene, som har ført til at tareskogen som er/ VAR matfat og oppvekstområde for villfisken, er i ferd med å DØ UT i Sørnorge?

    Norge har slik jeg forstår det untatt seg selv fra et E- vanndirektiv som gjør at det er fritt frem for økte utslipp av kloakk når fiskeriminister og oppdretter Lisbeth Berg Hansen skal øke produksjonen. Å hoppe i havet i tarmbakterer, kjemikalier kobberstoffer og antibiotika fra oppdrettsanleggene er vel å fraråde?
    Eller?

    Jahn Helle.
  4. Strenge krav til industrien har vært posistivt, men det er en næring som har sluppet altfor lett unna, og det er oppdrettsnæringen. Hvordan stiller du deg til den ukritiske bruken av avlusningsmidler som næringen bruker i store mengder idag? Hopp i havet sammen med Diflubenzuron og Teflubenzuron i våre vakre fjorder på vestlandet!
  5. Grant, Pål, Jahn og Roald: Først – takk for gode innlegg og tilbakemeldinger mens jeg har vært på ferie.


    Vi i Klif deler definitivt bekymringene for forurensningssituasjonen i havet og langs kysten, og vi er veldig oppmerksomme på sukkertarens og andre arters betydning for resten av næringskjeden og økosystemet. Vi er også svært bekymret for forsuringen av havet som følge av klimaendringene. Vi vet allerede mye om de alvorlige konsekvensene dette vil få for skalldyr og andre arter som lever i sjøen, og det er klart at disse artene også blir mer sårbare for andre typer forurensning.


    Vi er også oppmerksomme på belastningen oppdrettsanleggene påfører miljøet. Mot slutten av 2009 foreslo vi et strengere regelverk for oppdrettsanlegg i Norge. Blant annet foreslo vi å forby utvidelse og nyetablering av oppdrettsanlegg i vannforekomster med dårlig miljøtilstand. Du kan lese mer om det her: http://www.klif.no/44096


    Et nytt og strengere regelverk er også et viktig virkemiddel for å oppfylle forpliktelsene våre etter EUs vanndirektiv – som vi definitivt er med på å gjennomføre i Norge. Mer om direktivet på www.vannportalen.no


    Når det gjelder diflubenzoren og teflubenzoren, setter vi i gang en undersøkelse av virkningene av disse stoffene til høsten. Det skal tas prøver av sjøbunnen og partikler i overflatevann ved oppdrettsanlegg. Videre skal blåskjell, fisk, krabbe, reker og andre krepsdyr undersøkes for di- og teflubenzuroner. Dette er kanskje mer for spesielt interesserte, men du finner mer om dette programmet her: http://www.klif.no/44683

Skriv innlegg

 


 


 
 
Bilde for brukeridentifisering

Nyeste relaterte innlegg

Tidligere innlegg

Emneord