1. Jordens atmosfære består av følgende komponenter, angitt i prosentandeler:
   78,08 % Nitrogen, 20,95 % Oksygen, 0,94 % Diverse edelgasser – i hovedsak Argon og 0,03 % Karbondioksyd – (CO2)
   I tillegg kommer mindre mengder – tilsammen under én promille – Hydrogen og Metan (CH4).(Tilsammen 100,00 %).
   
   Om fru Schmidt brenner av gassen og frigir CO2 eller det skjer i gasskraftverk i Europa er ett fett for atmosfæren.
   
   Vi har sett en vinter med kulderekord i USA og Europa, der massive utslipp av CO2 foregår. Likevel hevder en økt temperatur andre steder på kloden, men der er det minimalt med CO2 utslipp? Hvordan henger det sammen med klimaoppvarmings teorien?
   
   Kanskje på tide å forstå at hele klimaproblematikken er et ikke naturfaglig/vitrenskapelig holdbar teori og at en snart begynner å fokusere på reelle problemstilling som er skadelig for miljøet?
   
   Få ut verdiene på norsk sokkel, men selvfølgelig bør det ikke forurenses, og da bør CO2 debatten legges død.
   
   mvh
   Raymond
   Direkte lenke

   6. februar 2011 kl. 10.31 av Raymond

2. Hei, Raymond, du har rett i at menneskenes utslipp av klimagasser bare utgjør en liten del av tilførselen av klimagasser til atmosfæren. Problemet er at klimasystemet er veldig komplisert og følsomt – til og med små endringer i dette systemet kan utløse store konsekvenser. Jeg har bedt fagfolka mine om å hjelpe til med å forklare:
   
   "De menneskelige utslippene kommer i tillegg til den naturlige balansen av klimagasser i atmosfæren, og det er ingen tvil om at våre utslipp av karbondioksid (CO2) påvirker mengden CO2 i atmosfæren.
   
   I 2005 tilsvarte CO2-andelen 379 ppm (deler per million). Dette høres ikke så mye ut, men det er en historisk høy konsentrasjon (opp 80 prosent fra 1970), og det er ikke mulig å forklare denne langsiktige trenden bare ut fra naturlige endringer. Økningen skyldes menneskeskapte utslipp, hovedsakelig knyttet til bruk av fossile energikilder – og har gitt en forsterket drivhuseffekt (påvirkning fra vulkanutbrudd og solinnstråling alene ville sannsynligvis gitt nedkjøling, ikke oppvarming, de siste 50 år).
   
   Denne vinteren kjennes utvilsomt svært kald både her hjemme og i andre land som dominerer norske nyhetssendinger. Det globale bildet er ganske annerledes. Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) rangerer 2010, sammen med 2005 og 1998, som det varmeste året globalt.
   
   Dette er basert på globalt gjennomsnitt fra datasett mottatt av WMO fra UK Meteorological Office Hadley Centre/Climatic Research Unit (HadCRU), the U.S. National Climatic Data Center (NCDC), og the U.S. National Aeronautics and Space Administration (NASA).
   
   NASA har blant annet overvåket globale temperaturer siden 1880. De bygger på målinger fra 1 000 værstasjoner verden rundt, satellittobservasjoner av temperaturen på havoverflaten og målinger fra forskningsstasjoner i Antarktis.
   
   Vi må være oppmerksomme på at det er betydelige naturlige variasjoner – både lokalt, regionalt og globalt og fra år til år. Det at et år er varmere (eller kaldere) enn normalen, er i seg selv selvfølgelig ikke et bevis på klimaendringer. Vi snakker først om klimaendringer når vi ser en langsiktig trend, for eksempel over flere tiår.
   
   I et slikt langsiktig perspektiv er det ingen tvil om at verden blir varmere: Fra 1906 til 2005 økte den globale gjennomsnittstemperaturen med 0,74 grader. Oppvarmingen har steget nesten dobbelt så raskt i de femti årene fra 1956 til 2005 som snittet på de hundre årene fra 1906 til 2005. (FNs klimapanel, 2007).
   
   Det er naturligvis ikke bare utslippene av CO2 og andre klimagasser som påvirker temperaturutviklingen. Det er også mange indirekte effekter og det forskerne kaller tilbakekoblingseffekter, slik som endringer i snø- og isforhold, opptak av CO2 i havet og skydannelse.
   
   I tillegg til de menneskeskapte endringene kommer også naturlige variasjoner i solinnstråling, vulkanaktivitet med mer. Dette er kompliserte spørsmål, og de ulike drivkreftene kan ha både oppvarmende og nedkjølende innvirkning på temperaturen. Men i sum er det bred enighet om at det er meget sannsynlig at det meste av oppvarmingen de siste 50 årene kommer av økte menneskeskapte utslipp av klimagasser, hvorav CO2 er den viktigste.
   
   Du har rett i at det spiller liten rolle hvor utslippene skjer – klimasystemet er globalt. Hvor utslippene skjer kan ha noe å si for hvor stor påvirkning de har på oppvarmingen, men ikke nødvendigvis for hvor endringene vil merkes på kroppen og i naturen. Så langt regner forskerne det som sannsynlig at alle verdensdeler unntatt Antarktis opplever en oppvarming.
   
   I de siste 100 årene har oppvarmingen i Arktis vært dobbelt så stor som i resten av verden, og trenden i endringene er svært synlige (helårsisen krymper fra år til år). Det er imidlrtid større forskjeller mellom de vitenskapelige resultatene når det kommer til endringer i regioner og mindre geografiske områder og dermed behov for mer kunnskap om detaljene i dette bildet.
   
   Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomfører et viktig overvåkingsarbeid på Svalbard for å bidra til den internasjonale forståelsen av sammenhengene og endringene i atmosfæren.”
   
   Tro meg – jeg hadde vært veldig glad om det var slik at vi kunne ha avblåst klimakrisen basert på vinterens kaldvær – men slik er det dessverre ikke.
   
   Ellen

   Direkte lenke

   24. februar 2011 kl. 09.29 av Ellen

Skriv innlegg

Navn:  


E-post:  


Kommentar:  

Skriv inn bokstavene fra bildet:  

Informer meg ved oppfølgende kommentarer på epost

Enkle retningslinjer for Ellens blogg