I oldtidens Asia trodde man at kvikksølv hadde livgivende kraft. De tok feil – grundig feil. Hattemakerne brukte kvikksølv – og ble gale av det. Isac Newton ble forgiftet da han eksperimenterte med kvikksølv. Fortsatt bidrar kvikksølv til kjemikaliecocktailen vi får i oss fra lufta vi puster, maten vi spiser og tingene vi bruker.
Det er alvorlig og frustrerende. Frustrerende, fordi det internasjonale arbeidet for å fase ut og forby farlige kvikksølvforbindelser går så sakte og er så ressurskrevende. Det til tross for at så mange eksperter, i lang tid og i mange land, har så stor kunnskap og vært så enige om at kvikksølv er farlig.
I Klif bruker vi nå flere årsverk bare på å jobbe fram den faglige begrunnelsen som skal til for å få gjennomslag for nye, strenge reguleringer i EU. Parallelt med arbeidet i EU, jobber vi også for strengere regler for bruk og utslipp av kvikksølv på globalt nivå gjennom FN-systemet.
Her samarbeider vi med miljøvernmyndighetene i de andre nordiske landene. Siktemålet er at endelig avtaletekst skal være klar i februar 2013. Dette er tungt og krevende arbeid. Mye dokumentasjon og mye detaljer skal beskrives og forsvares på de internasjonale arenaene. Men belønningen er betydelig globale miljøforbedringer når vi kommer i mål – for i mål skal vi!
I romertiden hadde man enkle løsninger på kvikksølvproblemene. Når slavene som jobbet i kvikksølvgruvene ble syke og døde, ble de bare byttet ut med nye slaver. Verden har heldigvis gjort store framskritt siden da. Og jeg mener at Norge med hånden på hjertet kan si at vi har gått i front for å fase ut kvikksølv.
Vi har innført stadig strengere regler for bruk av kvikksølv i produkter. Først forbud mot kvikksølvtermometer, så i flere produktgrupper og nå har vi nærmest et totalforbud. Og vi har innført stadig strengere utslippskrav for industri og andre kilder til utslipp av kvikksølv til luft.
Ja, vi har til og med krav til rensning av utslipp fra krematorier. Og når du er hos tannlegen og har fått bytta ut en gammel amalgamfylling fra skoletannlegen, så blir det du spytter ut samla opp slik at kvikksølvet ikke skal komme på avveier.
Dette har før til at kvikksølvutslippene er redusert betydelig – fra 7 til 1 tonn i året i perioden fra 1985 til 2007. Men to og en halv ganger så mye kvikksølv kommer til Norge med luftstrømmer fra andre land. Det understreker behovet for internasjonale avtaler.
Samtidig må vi hanskes med gamle synder. I går la vi ut en nyhetsmelding om høye nivåer av kvikksølv i fisk i Sørfjorden. Og miljøovervåkningen avdekker at kvikksølvinnholdet i ferskvannsfisk på Sørøstlandet øker – selv om tilførslene til miljøet er blitt mindre.
Vi jobber nå for å få svar på årsakene til dette, både lokalt i Sørfjorden og mer generelt. Vi mistenker at klimaendringene har en finger med i spillet. Det vil i så fall være ett av mange eksempler på at klimaendringene forsterker andre miljøproblemer.
