I dag har VG og E24 et stort oppslag om at det frivillige salget av klimakvoter til privatpersoner og virksomheter stuper.
Ja, det gjør det – og det er for så vidt synd. Men det er viktig å huske at det frivillige salget ikke er det sentrale med kvotesystemet. Det lovregulerte pliktige kvotesystemet er et effektivt virkemiddel for å presse ned utslippene til de store forurenserne.
Over 110 norske bedrifter med store utslipp av klimagasser har plikt til å levere kvoter for alle utslippene sine. Nesten 40 prosent av utslippene i Norge er omfattet av kvotesystemet. For hvert tonn CO2 disse bedriftene slipper ut må de levere inn én kvote til staten.
De fleste bedriftene får tildelt noen kvoter gratis – resten må de kjøpe. Offshorevirksomheten må kjøpe kvoter for alle utslippene sine. Poenget med systemet er at det totalt sett i Norge (og i det europeiske systemet som Norge er en del av) finnes færre kvoter enn det bedriftene har av utslipp. Da må noen redusere utslippene sine – de som ikke klarer å få utslippene ned, må kjøpe kvoter av dem som har kvoter til overs fordi de har redusert utslippene. Slik bidrar kvotesystemet til å tvinge utslippene ned.
Vi har meget grundig kontroll av de kvotepliktige virksomhetene – for å vite at de måler sine utslipp korrekt, at de rapporterer riktig til oss og at de leverer inn en kvote for hvert tonn utslipp de har hatt. Siden 2008 har det norske kvotesystemet vært en del av EUs kvotesystem, og det er få områder der tilsynet vårt blir gått så grundig etter i sømmene som på kvoteområdet.
Flere industrisektorer og flytrafikken kommer inn i kvotesystemet de neste årene. Da vil mer enn 50 prosent av de norske utslippene være omfattet av et kvotesystem som stadig skal strammes til – det skal bli færre kvoter tilgjengelig, og dermed må bedriftene redusere utslippene sine enda mer.
Det siste året har vi avslørt tilfeller av momssvindel ved internasjonal handel med kvoter. Selv om momssvindelen gikk utover statenes økonomi og ikke selve kvotehandelen, har nok oppslagene om dette bidratt til å svekke tilliten til selve systemet. Landene har nå innført tiltak som har gjort det mye vanskeligere å svindle med momsen.
Kvotesystemet er ikke perfekt. Det ideelle ville vært et globalt kvotesystem der alle utslipp i hele verden var underlagt et felles strengt utslippstak. Da ville alle utslipp ha en pris, utslippene ville bli presset ned – og tiltak satt i gang – der det var billigst først, og etter hvert som kvotetaket ble strengere i hele verden ville tiltak for reduserte utslipp iverksettes i alle land og i alle virksomheter. Men det er et stykke igjen dit.
Kvotesystemet er likevel det viktigste virkemiddelet vi har for å få ned utslippene av klimagasser – og det gir resultater. Derfor er det synd at befolkningen har så liten tillit til kvotesystemet. Vi i Klif drifter det norske kvotesystemet, og vi har en jobb å gjøre med å forklare hvordan systemet fungerer.
”Kvotebutikken” for frivillig kjøp av kvoter opprettet vi i oktober 2008. Den er et tilbud til privatpersoner og bedrifter som vil kjøpe kvoter for å kompensere for sine utslipp. Kvotene som kjøpes i vår kvotebutikk blir slettet – de tas ut av kvotemarkedet, slik at det blir færre kvoter tilgjengelig for de store bedriftene – og da må de kutte utslippene sine enda mer.
Det er synd at ikke flere ønsker å kjøpe kvoter frivillig – men den sentrale grunnleggende funksjonen i det pliktige kvotesystemet er intakt og gir resultater i form av reduserte utslipp. Hvordan kvotesystemet fungerer kan du se i den lille filmsnutten:
(Klikk på bildet for å se filmen)
Ellen
PS: Her kan du lese mer om kjøp av klimakvoter for deg selv, din familie eller din bedrift
PPS: Her kan du se utslippsregnskapet for de kvotepliktige bedriftene i 2009 (alle overholdt kvoteplikten)
