I dag åpner Statoil og samarbeidspartnere den første delen av det nye forsknings- og teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad i Hordaland. Selve testsenteret åpner etter planen neste år. Selv om det bare er administrasjonsbygg som åpnes i dag, er det likevel en viktig milepæl i arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser. Dette blir antakelig verdens største og mest avanserte testsenter for CO2-fangst og -lagring. Dagens åpning markerer et sjumilssteg i riktig retning mot fullskalaanlegg.
.jpg)
Vi i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har lenge vært en pådriver for å innføre CO2-fangst og -lagring. Det var vi som i sin tid anbefalte regjeringen å stille krav om fangst og lagring av CO2-utslippene fra gasskraftverket på Mongstad. Foto: TCM.
Til de som er skeptiske til CO2-fangst og -lagring – og heller vil satse på fornybare energiløsninger – vil jeg si: Vi må ha to tanker i hodet på en gang. På lang sikt må verden fase ut bruk av fossil energi og gå over til fornybare energikilder. Det er imidlertid dessverre langt fram dit.
I mellomtiden må vi derfor også gjøre noe for å redusere utslippene fra de fossile energikildene som verden fortsatt vil være avhengig av i lang tid framover.
Forventet økt energibruk i verden handler især om at de fattige landene står foran en etterlengtet velstandsøkning – og den vil nødvendigvis innebære økt energibruk. Det økte energibruket vil, i hvert fall i første omgang, i stor grad bli dekket av fossile energikilder. Jeg tror at utvikling av teknologi for CO2-fangst og -lagring er helt nødvendig dersom verden skal nå togradersmålet – at gjenomsnittstemperaturen i verden ikke skal øke med mer enn to grader i forhold til førindustriell tid.
Mongstad blir ikke først i verden verken med fangst eller lagring. Kineserne gjør det, amerikanerne gjør det – og Statoil skiller allerede ut CO2 og injiserer det ned under havbunnen offshore både på Sleipnerfeltet, Snøhvitfeltet og under ørkenen i Algerie. Yara gjør det i forbindelse med gjødselfabrikken på Herøya. Felles for alle disse er at fangsten og lagringen av CO2 er en del av den industriprosessen som skjer på et bestemt sted.
Teknologiprosjektet på Mongstad derimot, er ikke bygget for å inngå i én spesifikk industriprosess eller designet for å fungere bare under et sett gitte betingelser.
Anlegget på Mongstad skal kunne fange CO2 fra ulike typer røykgass, hvor røykgassen kan komme fra gasskraftverk, kullkraftverk, kjemisk produksjon eller andre industrielle kilder. Illustrasjon: TCM.
Testsenteret på Mongstad vil ha samme egenskaper og utfordringer som et fullskalaanlegg. Her kan vi få svar på spørsmål vi har hatt i mange år når det gjelder CO2-fangst og -lagring. Her vil det samles erfaring og kunnskap som blir svært nyttig. Ikke bare for det neste skrittet mot fullskala fangst og lagring av CO2 på Mongstad, men også for resten av verden Dette blir unikt!
Kineserne, amerikanerne – og uten tvil mange andre – drømmer også om denne teknologien. Kineserne og amerikanerne har også et par demonstasjonsanlegg oppe og står, men de kan ikke sammenliknes med det som utvikles på Mongstad. I Europa finnes det mange ambisiøse anlegg for CO2-fangst og lagring – men foreløpig bare på tegneblokken. I Norge bygger vi. Vi gjør det nå, og vi gjør det skikkelig.
Testsenter høres litt smått ut, men dette er ikke noe lite pilotanlegg. Bare absorbertårnet på Mongstad er hele 66 meter høyt. Jeg inspiserte området i fjor, og ble imponert over dimensjonene. Hele anlegget dekker 11 fotballbaner!
Noen er bekymret for kostnadene, og noen er skuffet over at fullskala fangstanlegg ikke kommer på plass til 2014, som var den opprinnelige planen. Men jeg velger å fokusere på det som er veldig bra – vi er på vei mot månen, for å bruke statsministerens terminologi fra nyttårstalen. Men vi tar oss tid til en liten runde først for å være sikre på å ha all nødvendig kunnskap den dagen vi går inn for landing. Da får vi et topp moderne anlegg, som fortsatt kan bli av de største og mest avanserte CO2-fangstanleggene i verden.
Statoils testsenter på Mongstad må ha utslippstillatelse etter forurensningsloven. Vi har mottatt søknaden fra dem, og vil snart sende den på høring. Vår jobb er å sørge for miljømessig gode krav til det nye anlegget.
Ellen
