Publisert 27. mai 2010 kl. 15.36 Tips, Kontroll
Takk og lov for at noen passer på at maten som selges er trygg. Jeg har akkurat lest i Aften at Mattilsynet dynges ned av tips om heslige og helsefarlige forhold i butikker, bakerier og ymse kjøkken her i byen. Som tilsynsmyndigheter har de en formidabel oppgave. Bare i Oslo skal de passe på 3600 spisesteder og 1350 butikker. Men Mattilsynet får uvurderlig hjelp av mistenksomme (og noen ganger syke) kafégjester. Tipsene gjør at steder flyttes opp på Mattilsynets prioriteringsliste for kontroll.

Faksimile av Aften 26.05.10 
Også for oss i Klima- og forurensningsdirektoratet er det viktig å lytte til tips. Naboer, ansatte, velforeninger, miljøorganisasjoner og andre kan sitte på informasjon eller ha en bekymring om ulovlig forurensning eller dårlige rutiner i en bedrift. Når noen kontakter oss om dette, skal vi ha en lav terskel for å rykke ut på kontroll.

Vi skal selvfølgelig ikke basere tilsynet vårt på tips alene, men tips er et nyttig supplement til det vi kaller risikobasert kontroll. Det betyr at vi er oftest på kontroll hos de virksomhetene som medfører størst forurensningsrisiko. I tillegg velger vi også ut bestemte bransjer eller miljøområder for store og ofte landsdekkende kontrollaksjoner.

Det meste av tilsynet vårt er med andre ord nøye planlagt, selv om mange av virksomhetene ikke vet at vi kommer. Men all kontroll kan ikke og skal ikke være planlagt på forhånd. Det kan oppstå uforutsette situasjoner og hvis vi får begrunnede tips om at noe kan være galt skal vi ha beredskap og ressurser til å dra ut på kort varsel. Det hender at det blir bomtur og at alt er i skjønneste orden – og ingenting er jo bedre enn det. Men så hender også det at tipserne hadde rett når de mistenkte ugler i mosen. Vår jobb er å stille strenge krav for å beskytte miljøet og føre tilsyn for å sikre at kravene etterleves. Mistenker du ulovlig og miljøfarlig virksomhet? Jeg hører gjerne fra deg.

  1. Bare en kobling med matbutikker og klimadirektoratet: burde dere ikke sjekke at butikkene ikke sløser med strømmen? det er altfor mange åpne kjøledisker - og åpne dører om vinteren.
  2. Hei, Espen. Det er veldig bra at du er oppmerksom på dette. Det er ikke vi som regulerer dette, men det er supert om kundene etterspør mer energieffektive butikkløsninger!
  3. Gruppen Stopp Veisaltingen har henvendt seg til deg uten svar.
    Statens Vegvesen pøser ut 240 000 tonn veisalt årlig og vann og vegetasjon blir ødelagt. Dette er forurensing p sitt værste og det burde dere ta tak i og stoppe !
  4. Kjell Hansen: Vi jobber med et svar til dere. Et brev er snart på veg til Stopp Veisaltingen med kopi til vegdirektøren. Vi legger ut lenke til det her så snart det er klart.
  5. Hei Ellen.
    Hvor lang tid tar det å skrive et brev til Stopp Veisaltingen ?
    Vi venter sterkt på det nå !
    Mvh Kjell.
  6. Hei Ellen.
    Takker for svarbrev om Veisalting i dag. Du sier i ditt svar på loggen at link til brevet blir lagt ut. Når skjer det ?

    Mvh Kjell.
  7. Hei, beklager at vi har vært sene med å legge ut lenke og oppdatere offentlig journal nå i ferieavviklinga.

    Her er et utdrag av Klifs vurdering:

    "Økende bruk av veisalt ser ut til å gi større negative miljøeffekter på de sterkest belastede veistrekningene. Spesielle klimaforhold kan forsterke effektene, spesielt på kantvegetasjonen. Klima- og forurensningsdirektoratet er i dialog med Vegdirektoratet om miljøproblemene ved veisalting, og vil sørge for å innhente ytterligere informasjon om de negative miljøeffektene. På denne bakgrunn vil vi gjøre en fornyet vurdering av om det er behov og muligheter for ytterligere tiltak etter forurensningsloven."

    Og her er en lenke til hele brevet fra Klif til Stopp Veisaltingen

    Beste hilsen
    Christoffer Grønstad
    kommunikasjonsrådgiver, Klima- og forurensningsdirektoratet

  8. Dere i KLIF unnlater å bruke forurensningsloven på veisalting fordi dere tror på den ensidige "informasjonen" som Vegdirektoratet mater dere med. Hva med litt alternativ informasjon? I den svenske Minsalt-rapporten fra 1991 er noen utenlandske undersøkelser referert (side 193). Alle disse konkluderer med flere drepte når det saltes. Sintef-underøkelsen skiller ikke mellom personskade og drepte, og fanger derfor ikke opp at ulykkene får alvorligere konsekvenser på saltet vei. En finsk undersøkelse: Dobbelt så mange drepte på saltet vei, likt antall ulykker med og uten salt.

    Mens Minsalt-undersøkelsen konkluderte med knapt 6 prosent reduksjon i antall ulykker når det saltes, kom Sintef-undersøkelsen fram til 20 prosent - senere "oppdatert" til hele 40 prosent. Kan dere forklare meg denne store forskjellen?

    Dere kan få kopier fra Minsalt-rapporten, oppgi ønsket e-postadresse.
  9. Hei, som du ser av svaret over er vi i gang med å innhente ytterligere informasjon om effektene av veisalting.

    Det er naturligvis først og fremst miljøeffektene vi i Klif må vurdere, men vi har også en god dialog med Vegdirektoratet for å sikre oppdatert kunnskap om andre forhold som er viktige for sektoren.

    Jeg sender henvisningen til rapportene du viser til videre til fagfolka her hos oss som jobber med vurderingen.

Skriv innlegg

 


 


 
 
Bilde for brukeridentifisering

Nyeste relaterte innlegg

Tidligere innlegg

Emneord