En artikkel i Bergens Tidende og Aftenposten stiller spørsmål ved at vi i Klima- og forurensningsdirektoratet (den gang SFT) sjelden avslår søknader om utslippstillatelse. I dette avisinnlegget har jeg forsøkt å forklare hvordan forurensningsloven egentlig fungerer.
Strenge krav til industrien i Norge har gitt betydelige mindre utslipp til miljøet de siste tretti årene. En artikkel i Bergens Tidende og i Aftenposten gir et ufullstendig og misvisende bilde av hvordan den norske forurensningsloven fungerer.
Vi har i dag en av verdens strengeste forurensningslover. Det er forbudt å forurense – med mindre det er gitt særskilt tillatelse til det. Loven sikrer at forurensningsmyndighetene har grundig behandling av all forurensende aktivitet. Våre strenge krav om utslippsbegrensninger kommer til uttykk i form av en tillatelse.
Vi skal i følge loven legge vekt på ”de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.” Vi stiller de miljøkravene som vi mener er nødvendig for å motvirke forurensninger. Vi kan avslå søknaden dersom miljømessige hensyn ikke ivaretas godt nok gjennom strenge krav. Forurensningsforbudet innebærer ikke at hovedreglen er at vi avslår søknader, men ofte avslår vi deler av søknader.
De fleste virksomheter som søker om utslippstillatelse, skaffer seg på forhånd oversikt over det som på fagspråket kalles best tilgjengelig teknikker. Bedriftene har derfor nesten alltid beskrevet tiltak for å hindre forurensning når de søker om tillatelse. Eventuelt kommer dette inn etter at bedriften har vært i dialog med forurensningsmyndighetene. Våre krav har gjennom årene vært viktig for utvikling av ny og bedre miljøteknologi. Kravene har presset fram nye rensetiltak og løsninger som gir lavere utslipp.
Før vi får en søknad om utslipp, har den planlagte virksomheten som oftest vært behandlet av kommunen etter plan- og bygningsloven. Dermed har lokaldemokratiet tatt stilling til om et område kan benyttes til industriformål. De siste årene har det vært få søknader om etablering av helt nye virksomheter. Som oftest behandler vi søknader om endringer i eksisterende tillatelser. En fornyet tillatelse kan gi en skjerping av tidligere krav.
Det er derfor misvisende å telle antall avslag på utslippssøknader, og ut fra det konkludere med at vi sier ja til all forurensning. Tvert imot er vi strenge på vegne av miljøet. Gjennom 35 år har vår regulering av industrien gitt gode miljøresultater. Utslippene av miljø- og helseskadelige stoffer og andre utslipp til luft og vann fra industrien er betydelig redusert. Vi har også kommet langt i arbeidet med å løse miljøproblemer knyttet til avfallshåndtering.
Norge har fortsatt mange miljøutfordringer. Jeg kan derfor love at vi derfor vil fortsette med å stille stadig strengere krav – dette for å bidra til utvikling av ny miljøteknologi og reduserte utslipp.
Lenker:
