Publisert 25. januar 2010 kl. 02.08 Forurensningsloven, Utslippstillatelse, Strenge krav
En artikkel i Bergens Tidende og Aftenposten stiller spørsmål ved at vi i Klima- og forurensningsdirektoratet (den gang SFT) sjelden avslår søknader om utslippstillatelse. I dette avisinnlegget har jeg forsøkt å forklare hvordan forurensningsloven egentlig fungerer.

Strenge krav til industrien i Norge har gitt betydelige mindre utslipp til miljøet de siste tretti årene. En artikkel i Bergens Tidende og i Aftenposten gir et ufullstendig og misvisende bilde av hvordan den norske forurensningsloven fungerer.

Vi har i dag en av verdens strengeste forurensningslover. Det er forbudt å forurense – med mindre det er gitt særskilt tillatelse til det. Loven sikrer at forurensningsmyndighetene har grundig behandling av all forurensende aktivitet. Våre strenge krav om utslippsbegrensninger kommer til uttykk i form av en tillatelse.

Vi skal i følge loven legge vekt på ”de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.” Vi stiller de miljøkravene som vi mener er nødvendig for å motvirke forurensninger. Vi kan avslå søknaden dersom miljømessige hensyn ikke ivaretas godt nok gjennom strenge krav. Forurensningsforbudet innebærer ikke at hovedreglen er at vi avslår søknader, men ofte avslår vi deler av søknader.

De fleste virksomheter som søker om utslippstillatelse, skaffer seg på forhånd oversikt over det som på fagspråket kalles best tilgjengelig teknikker. Bedriftene har derfor nesten alltid beskrevet tiltak for å hindre forurensning når de søker om tillatelse. Eventuelt kommer dette inn etter at bedriften har vært i dialog med forurensningsmyndighetene. Våre krav har gjennom årene vært viktig for utvikling av ny og bedre miljøteknologi. Kravene har presset fram nye rensetiltak og løsninger som gir lavere utslipp.

Før vi får en søknad om utslipp, har den planlagte virksomheten som oftest vært behandlet av kommunen etter plan- og bygningsloven. Dermed har lokaldemokratiet tatt stilling til om et område kan benyttes til industriformål. De siste årene har det vært få søknader om etablering av helt nye virksomheter. Som oftest behandler vi søknader om endringer i eksisterende tillatelser. En fornyet tillatelse kan gi en skjerping av tidligere krav.

Det er derfor misvisende å telle antall avslag på utslippssøknader, og ut fra det konkludere med at vi sier ja til all forurensning. Tvert imot er vi strenge på vegne av miljøet. Gjennom 35 år har vår regulering av industrien gitt gode miljøresultater. Utslippene av miljø- og helseskadelige stoffer og andre utslipp til luft og vann fra industrien er betydelig redusert. Vi har også kommet langt i arbeidet med å løse miljøproblemer knyttet til avfallshåndtering.

Norge har fortsatt mange miljøutfordringer. Jeg kan derfor love at vi derfor vil fortsette med å stille stadig strengere krav – dette for å bidra til utvikling av ny miljøteknologi og reduserte utslipp.

Lenker:

  1. Har sendt deg et innlegg om miljøskader fra 240 000 tonn veisalt som Statens Vegvesen strør ut i året.
    Kommer du til å svare på mine 3 spørsmål som jeg har stilt deg i min mail ?
  2. Hei, Kjell, jeg har spurt Ellen Hambro om spørsmålene dine, og hun har videresendt dem til riktig fagseksjon her hos oss, så du vil få svar på e-posten din.

    Beste hilsen Christoffer Grønstad,
    kommunikasjonsrådgiver i Klif
  3. Hei

    Leste blogg om utslippstillatelser og at det ikke var tillatt å forurense i utgangspunktet. I praksis er det motsatte som har skjedd siden SFT ble opprettet på syttitallet. Som leder av Naturvernforbundet i det gamle industrifylket Østfold er jeg fortsatt skuffet over viljen til å skjerpe inn utslippstillatelsene for industrien. Gang på gang ser vi at industrien har betydelig mer å gå på enn det de hevder i forhandlinger med SFTs saksbehandlere som ofte er svakere kunnskapsmessig sett i forhold til bedriftens spesialister som selvfølgelig kan mer om sin bedrift og hvor mye de har å gå på med hensyn til utslippsreduksjoner. Dette gjelder Peterson & Søn som i alle år har brukt alle mulig treneringsargumenter for å få hindret påkobling av eksternt renseanlegg. Det gjelder Borregaard som plutselig under Legionellautbruddene i Nedre Glomma- regionen viste at de kunne ta de enkelte avfallsstrømmene og løse disse før de slapp ut i de eksterne renseanleggene. Det gjelder Saugbruks som fortsatt hadde noen vanvittige luftutslipp i et innelukket utslippsområde som Halden er.
    Videre setter vi heller ikke pris på signaler fra SFT til Kystverket om at man ikke skal bry seg om giftig mudder i havnene rundt kysten med giftklasse 3, og at dette mudderet i følge våre kilder ikke skal opp på land. Vår erfaring over tredve år er at SFT ikke praktiserer Føre var prinsippet og i altfor liten grad strammer inn slakken overfor bedriftene. Det har vi kunnet se over lang tid siden etaten ble opprettet. Og vi har vært med lenge og fulgt direktørerer og saksbehnadlere komme og gå.
    Og det er oss det går utover som sitter nedstrøms all skiten.

    Mvh

    Pål Bugge


    Leder i Naturvernforbundet i Østfold.

Skriv innlegg

 


 


 
 
Bilde for brukeridentifisering