I helga fikk USAs president Barack Obama satt opp solcellepaneler på Det hvite hus. President Mohammed Nasheed på Maldivene, en av de første øystatene som står i fare for å forsvinne i havet, gjorde det samme på sin bolig. Også i Norge er energitiltak i bygg rimelige tiltak for å redusere utslippene av klimagasser.
Organisasjonen 350.org sto bak den globale kampanjen for å få så mange mennesker som mulig til å gjennomføre praktiske tiltak som vil få ned utslippene av klimagasser. Målet var å vise at selv om verdens statsledere ikke kom særlig langt under fjorårets klimaforhandlinger i København, bryr folk seg fortsatt om å hindre klimaendringene – og er villige til å ta ansvar.
Satte opp solceller: Maldivenes president Mohammed Nasheed installerte selv solcellepaneler på taket av hjemmet sitt i helga. Foto: Mohamed Ali, presidentembetet på Maldivene.
Det gjorde inntrykk å lese hilsenen fra Mohammed Nasheed i forbindelse med kampanjen. Han viser til at det er nødvendig å stabilisere konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren på under 350 ppm (deler per million) for at øystaten skal overleve.
Stigende havnivå som følge av klimaendringene vil medføre at landet hans oversvømmes, selv om togradersmålet ikke er nok til å redde det vakre øysamfunnet. Skremmende.
I Norge står byggsektoren for ca. 3 prosent av de totale utslippene av klimagasser, men har rundt 33 prosent av det totale energiforbruket. Klimagassutslippene er små i forhold til andre land, fordi en stor del av energibruken i norske bygg dekkes av elektrisitet produsert fra vannkraft.
Klimakur 2020 legger til grunn at tiltak og virkemidler som allerede er innført, vil redusere utslippene av klimagasser fra byggsektoren ytterligere. Klimakur utredet hvordan de resterende utslippene kan elimineres.
Hovedgrepet for å redusere utslippene fra bygninger er å legge om fra bruk av fossile brensler til fornybare energibærere, slik de to presidentene gjorde forrige helg. Fjernvarme, solcellepaneler, varmepumper – det finnes mange måter å redusere utslippene av klimagasser på.
Energieffektivisering er kanskje den viktigste og enkleste måten å redusere både energiforbruk og klimagassutslipp. Klimakur viser at tiltak for bedre energieffektivisering i boliger og næringsbygg kan frigjøre store mengder energi. Det kan redusere behovet for å importere kraft fra andre land og for å bygge ut mer kraft i Norge.
Tilgang til denne sparte energien er også helt avgjørende for å gjennomføre tiltak for å få ned utslippene i andre sektorer, for eksempel gjennom elektrifisering av bilparken eller av offshoreinstallasjonene.
Jeg opplever at bevisstheten rundt energibruk er høyere i andre land enn i Norge. Vi er vel ett av de få landene i verden der myndighetene nærmest må betale befolkningen for å spare penger. Noen av tiltakene – som tilkopling til fjernvarmenett, og ikke minst strømsparing – er for eksempel økonomisk lønnsomme allerede i dag.
Energisparing og omlegging av energibruken i byggsektoren er altså helt nødvendig for å nå Norges klimamål for 2020, men også for å kunne tilpasse oss et lavutslippssamfunn hvor energibruken må reduseres vesentlig.
Jeg har stor tro på teknologiutvikling for å komme klimaendringene til livs. Jeg har lest om noen tyske ingeniører som etter sigende kan bygge fasader og bygg slik at oppvarmingen av en bygning på 13 etasjer krever mindre energi enn en hårføner! Det skal jeg komme tilbake til når bygget står ferdig.
I Norge er det også mange miljøer med høy kompetanse på å utforme bygg med svært lavt energiforbruk. Gode eksempler kan du blant annet finne på www.ecobox.no og www.framtidensbyer.no.
Det er derfor ingen grunn til at vi i Norge ikke kan bygge energieffektivt og klimavennlig. Siden bygg har lang levetid, er det viktig at det vi bygger i dag kan fungere i framtidens lavutslipps- og lavenergisamfunn.
Presidentene i USA og på Maldivene har begge vist konkret ved tiltak på sine egne boliger at noe kan gjøres. Selvsagt er det symbolske tiltak – det trengs uendelig mye mer. Men jeg har tro på symbolikkens kraft.
