Kommunene spiller en spesiell rolle i klimapolitikken. I tillegg til at alle utslipp på fastlandet skjer i en kommune, har kommunen så mange roller:
Ikke bare er kommunen en politisk aktør, den yter også tjenester, eier og vedlikeholder veier, utøver myndighet, har det avgjørende ordet i nesten all arealplanlegging her i landet, eier og forvalter eiendom – og påvirker holdninger blant innbyggerne sine.
Etter at det ble et krav i 2009 har nå nær sagt alle landets kommuner utarbeidet en klima- og energiplan. Vi er sjølsagt glade for at kommunene følger opp – og har bedt fylkesmennene gå gjennom klimaplanene for å ta tempen på klimaarbeidet til kommunene.
Og det mangler ikke på ambisjoner. Tilbakemeldingene viser at mange kommuner har satt seg svært høye mål – og flere er i gang med viktige og spennende tiltak. Typisk er dette tiltak som går ut på å redusere utslippene fra kommunens egne eiendommer. Se for eksempel dette fjordvarmeprosjektet i Eid kommune og bloggen til dette jordvarmeprosjektet i Røyken kommune.
Røyken kommune har for øvrig gått sammen med Lier og Hurum kommune om en felles klima- og energiplan. De tre kommunene tar mål av seg til å redusere utslippene av klimagasser med 50 prosent innen 2020 – og det skal bli veldig spennende å følge dem! Vi tror nemlig det er enklere for kommunene å få til større kutt om de samarbeider – og har derfor oppfordret til at kommunene samarbeider om klimaplanene sine.
Faksimile: Bekkelaget renseanlegg tar imot og renser avløpsvannet fra 280.000 innbyggere i Oslo og omegn. I 2012 åpner et nytt biogassanlegg på Nes. Totalt vil anleggene gi nok biogass til å drive godt over 200 bybusser og nok miljøvennlig biogjødsel til rundt 100 mellomstore gårder. I tillegg til klimagevinsten bidrar prosjektet til mindre støy og luftforurensning.
Det jeg kanskje savner aller mest, er at kommunene bruker virkemidlene sine – først og fremst som planmyndighet. Det ER flott at kommunene reduserer egne utslipp når de går over til elbiler, kvitter seg med oljefyrer, går over til fornybar energi og får skikk på avfallshåndteringen slik at vi slipper utslipp derfra – men det er minst like viktig at kommunene også planlegger for lavutslippssamfunnet og gjør det attraktivt for innbyggerne sine å bli mer klimavennlige.
Kommunene har for eksempel myndighet til å fastsette at nye utbyggingsområder skal tilrettelegges for vannbåren varme – eller vedta rekkefølgen i utbyggingen av et område slik at det ikke kan bygges ut før energiforsyningen er løst. Dette gir store muligheter for å sørge for at nye større utbygginger blir oppvarmet ved vannbåren varme og ikke ved elektrisitet eller olje.
Kommunene har også fått bedre muligheter til å vedta parkeringsrestriksjoner og prioritere kollektivtrafikk og sykkel/gangvei fremfor biltrafikk.
Faksimile: Kristiansand kommune har prioritert sykkelveger - og tatt utradisjonelle virkemidler i bruk. Ved åpning av bomvei sørget kommunen for at syklister og gående fikk utbetalt penger ved passering av bommen. Sykkelandelen har økt markant.
Jeg synes Trondheim kommune har et spennende prosjekt på gang. De planlegger en helt ny bydel – og er superambisiøse – de legger til rette for at innbyggerne i den framtidige bydelen Brøset skal ha årlige utslipp som tilsvarer mindre enn tre tonn CO2. Det krever blant annet et godt utbygd tilbud om kollektivtransport. Og for å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt har planleggerne lagt holdeplassene for kollektivtrafikken nærmere utgangsdøra enn parkeringsplassene for beboernes biler. Smart!
Noen kommuner har kommet lenger enn andre. Arendal har i samarbeid med Grid Arendal og en rekke andre partnere i FN-nettverket Climate Neutral Network arbeidet i flere år for å bli en klimanøytral kommune. Jeg tror Arendal er en kommune som kan tjene som forbilde for mange – og vi støtter dem også i arbeidet med å lage bedre veiledningsmateriell for andre norske klimakommuner.
Arendal kjøper kvoter for å kompensere for utslippene de ikke klarer å unngå – det kan også andre kommuner gjøre – for eksempel i vår kvotebutikk: http://co2.klif.no
Vi trenger flere kommuner som går foran. Vi trenger kommuner som matcher høye ambisjoner og krevende mål med tiltak og virkemidler som gjør det mulig å nå målene. Vi trenger også at kommunene lærer av hverandre.
Derfor er det bra at Kommunenes Sentralforbund (KS) følger opp kommunene og legger til rette for mer realistiske andregenerasjons klimaplaner. Derfor er det bra at Kommunal- og regionaldepartementet sammen med KS organiserte sin første klimakonferanse for kommunene i februar.
Og ikke minst – derfor er det bra at kommunene som går foran viser at de både reduserer utslippene og pengebruken. Som eksemplene viser – mange av tiltakene lønner seg nemlig også for kommuneøkonomien!
Vi gleder oss til å se mer av hva kommunene får til – så kom gjerne med tips her på bloggen!
Ellen
