Dette blogginnlegget er først og fremst svar på en kommentar fra Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.
Overalt til enhver tid?
Selvsagt kan vi ikke være det, men vi prøver – vi prøver å utnytte kontrollressursene våre maksimalt. Vi har både anmeldte og uanmeldte kontroller, vi har revisjoner og inspeksjoner, vi har mange kontroller på enkeltbedrifter (der utvelgelse av hvor ofte og hvem og hva vi fører tilsyn med er basert på risiko – jo mer risiko for miljøskade jo mer tilsyn) – og vi har landsdekkende kampanjer der vi kontrollerer utvalgte bransjer og problemstillinger på tvers av bransjer.
I tillegg rykker vi ut når vi får tips eller selv får fornemmelse av at ting ikke er som de skal.
Alle avvik følges opp
Og hver gang en bedrift har blitt kontrollert og vi har funnet avvik (ordet vi bruker for brudd på miljøkravene) – så settes det en frist for å rette avviket. Svært ofte gjennomfører vi en ny kontroll etter kort tid for å kontrollere at virksomheten har satt i gang nødvendige tiltak for å rette opp forholdene.
Vårt mål er at ingen skal få dø i synden – alle miljøsyndere skal tas – og de skal rette opp forholdene – miljøet skal ikke lide under slurv eller skurkestreker.
Dessuten er vi opptatt av å formidle resultatene av kontrollene våre slik at også de som ikke ble kontrollert kan lære av andres feil og skjerpe seg de også. For vi kan jo ikke være overalt til envher tid – så det er bare fint hvis noen leser om andres feil og forter seg å rette opp i eget hus, før vi ev kommer på kontroll hos dem også.
Mer om hvordan vi fulgte opp tilsynene våre i 2010
Tvangsmulkt funker
Noen ganger bruker vi tvangsmulkt. Det er ikke en straff, men et beløp en bedrift må betale fram til den kan dokumentere at den har ting på stell.
Ofte varsler vi tvangsmulkt og setter en frist – i varslingsperioden hiver bedriften seg rundt og retter opp forholdene slik at tvangsmulkten ikke forfaller til betaling, men det hender også bedriften må til pers og betale + at den selvsagt fortsatt må rette opp forholdene der vi har avdekket avvik.
Vår erfaring er at dette er et språk bedriftene skjønner – tvangsmulkt er et effektivt virkemiddel for å få virksomhetene til å følge regelverket.
Anmeldelser
Mange etterlyser flere anmeldelser når vi finner brudd på regelverket. Vi anmelder ikke alle avvik vi avdekker – ikke alle regelverksbrudd er straffverdige, og vi skal huske at anmeldelse er en alvorlig reksjon. Men hver gang vi mener det er alvorlige brudd på våre krav skal vi anmelde, det samme gjelder for fylkesmennenes miljøvernavdelinger.
Anmeldelser og økt straffenivå: Anmeldelsene våre blir svært ofte prioritert for etterforskning og tiltale fra politiets side. Og vår og Økokrims prioritering av forurensningskriminalitet er den viktigste årsaken til at straffenivået for denne type kriminalitet har blitt strengere fra midt på 1990-tallet og fram til i dag.
Internkontroll – ikke bukk og havresekk
I Norge har vi et godt system som kalles internkontroll. En egen forskrift, som er felles for alle HMS-myndighetene, krever at virksomhetene skal ha en dokumentasjon på hvordan de følger opp myndighetenes krav.
Internkontroll er et av de viktigste virkemidlene industrien og myndighetene har for å arbeide forebyggende. Hvordan virksomhetene følger opp internkontrollen er noe vi (og alle de andre HMS-myndighetene) alltid ser nøye på når vi er ute på anleggene på tilsyn.
Mange tror at internkontroll er en variant av bukken og havresekken, men det er altså helt feil – og vi prøver å skape forståelse for det både i media, blant politikere og i samfunnet for øvrig. Internkontroll handler om å ha god systematikk og for å sikre og sørge for å kunne dokumentere etterlevelse av alle krav.
Internkontrollforskriften knesetter at industri og næringsliv har et klart ansvar for å drive miljømessig forsvarlig og for å dokumentere dette. Dette er et særnorsk krav, og tilsynsmyndigheter i mange andre land misunner oss dette systemet.
Men altså – det er selvsagt ikke sånn at vi bare kontrollerer internkontrollsystemet. Tvert imot. Når vi er på kontroll, har vi hjelm og vernestøvler på og er fysisk ute i anlegget – vi sjekker piper og rør og flenser og tanker og alt som er nødvendig å se på i selve prosessanlegget.
.jpg)
Med hjelm og vernesko på: Klif på inspeksjon. Foto: Øyvind Hetland, Klif
Dessuten intervjuer vi ansatte – gutta på gølvet og direktøren – alle må forklare seg, slik kan vi kryssjekke at det som står i papirene også etterleves og er kjent i nødvendige ledd i virksomheten.
Rapportering av utslipp
I tillegg til internkontrollsystemet skal alle bedrifter som har tillatelse etter forurensningsloven rapportere inn sine utslipp til oss. Også denne rapporteringen er en viktig del av vår oppfølging av virksomhetene.
En årlig gjennomgang av disse er viktig for å følge med på at ting er som det skal ute på bedriften. Men igjen – vi er ikke blåøyde, det er ikke alltid slik at vi bare blindt stoler på det vi får på papir…
Se Norske utslipp for mer om innrapporteringen fra virksomhetene
Litt mer om farlig avfall
Farlig avfall er et særlig viktig område å kontrollere – fordi potensialet for miljøskade er stort – og fordi de som driver med farlig avfall har ”motsatt økonomi”: De tjener penger når de tar imot farlig avfall og har bare utgifter nyttet til å behandle det forsvarlig. Det kan innebære en tilleggsrisiko.
Derfor har vi de siste årene skjerpet kravene til alle anleggene som driver med mottak og behandling av farlig avfall, og vi har hatt en betydelig opptrapping av kontrollen med denne bransjen.
For oljeholdig avfall fra oljeselskapene har vi for eksempel sett på hvordan dette håndteres av selskapene ute på installasjonene, hvordan det håndteres på basestasjoner og hos oljeselskapenes underleverandører på land og hvordan sluttbehandlingen av avfallet går for seg. Alle disse aktørene har forbedringspunkter, men det er ikke avdekket alvorlige brudd i arbeidet med deklarering ute på installasjonene.
Men ja, vi har hatt alvorlige tilfeller av brudd på regelverket innenfor denne bransjen, Vest Tank-saken i Gulen sommeren 2007, og i sommer har en bedrift på Mongstad som ikke hadde kapasitet til å lagre farlig avfall den hadde mottatt leid tankkapasitet hos virksomheter i Sandefjord og Fredrikstad som ikke hadde tillatelse til å lagre dette. Slett ikke bra – og vi har hatt og har tett oppfølging av disse konkrete sakene.
Brudd på regelverk i enkelte bedrifter kaster mørke skygger over en hel bransje, slik at også de som driver på skikkelig vis kommer i et dårlig lys. Jeg vet at Norsk forening for farlig avfall jobber aktivt for både å øke kompetansen og regelverksetterlevelsen i egen bransje. Det er bra. Vi bistår dem gjerne i dette.
Farlig avfallsbransjen har vi sett mye på, men vi har også hatt gjentatte aksjoner overfor biloppsamlingsplasser, galvano-/overflatebehandlingsbedrifter, avløpsanlegg, deponier, ee-avfallssystemet og andre.
Du kan lese mer om dette i årsrapportene våre om tilsyn for 2010 og tidligere.
Til slutt: Vår jobb er å stille strenge krav for å hindre utslipp, og vi jobber hver dag iherdig med å kontrollere at alle krav følges. Det er flott at miljøvernorganisasjonene følger med, henger over skulderen vår og har høye forventinger til oss – for vi jobber jo for det samme – for en forurensningsfri framtid :-)
Ellen
