Nei. Vi har delvis kontroll på noen av de verste helse- og miljøfarlige stoffene, og vi oppnår resultater når vi stiller strenge krav og når vi har dokumentasjon å slå i bordet med. Men utfordringene er store.
Denne uka gjorde vi opp status for nasjonale utslipp av 30 helse- og miljøfarlige stoffer. Det er de 30 stoffene som det har vært aller viktigst å få stanset spredningen av. Rapporten tyder på at målet om å kutte utslippene vesentlig innen 2010 vil bli nådd for de fleste stoffene. Samlet sett er utslippene mer enn halvert, og for en rekke stoffer er utslippene kuttet med 80 – 100 prosent.
Kvikksølv er et av de 30 stoffene det er viktig å hindre spredning av.
Det er all grunn til å glede seg over resultatene. Vi har jobbet systematisk for å redusere utslippene til luft og vann fra mange kilder og for streng regulering av bruk av stoffene i produkter. Dette arbeidet må videreføres og styrkes.
Disse 30 prioriterte stoffene er nemlig toppen av et isfjell. Den europeiske listen for klassifisering og merking av farlige kjemikalier inneholder over 4000 stoffer. Det er heller ikke alle. Et ofte brukt anslag er at det finnes 100.000 kjemikalier på markedet, stadig nye kommer til, og forskere og myndigheter vet svært lite om den delen av isfjellet som ligger under vannflaten.
EUs kjemikalieregelverk (REACH) krever nå at produsenter må dokumentere egenskapene til et stoff før det kan bringes på markedet. Det er et viktig skritt i kjemikaliepolitikken at næringslivet selv får mer ansvar. Parallelt med at dette jobber vi fra myndighetenes side sammen med kollegaer i andre land for stadig bedre dokumentasjon og strengere regler som gir enda bedre beskyttelse av helse og miljø. Det trenger vi.
Ellen
