Publisert 13. mai 2011 kl. 13.10 Klima, FNs klimapanel, Energi
Denne uken forsøker jeg meg på en litt annerledes blogg – FNs klimapanel har lagt fram en ny rapport denne uken, og jeg bad Klif-delegasjonen skrive et reisebrev til meg som jeg kunne dele med dere.

Dette er rapporten jeg fikk natt til mandag.

”Hei, Ellen. Håper alt er bra der hjemme. Møtet om fornybarrapporten nærmer seg ferdig. Det vil si, vi skulle ha vært ferdig for tolv timer siden, så vi er litt på overtid. Men samtidig har sammendraget av rapporten blitt mye bedre – så det er verdt de ekstra timene.

Det er spennende å jobbe med denne rapporten. Den viser det store potensialet som ligger i fornybar energi, ikke bare for å redusere utslippene av klimagasser, men også for mindre lokal luftforurensning, bedre helse og bærekraftig utvikling. Samtidig viser den at det er teknisk og politisk utfordrende å få til en stor satsing på fornybar energi.

Natteravner: Klokka er 0530, møtet startet dagen før. Men både medlemslandene og forfatterne holder ut... Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Klif

Utviklingslandene viser stor interesse i rapporten. Det er jo ikke så merkelig, med tanke på at 1,4 milliarder mennesker i verden fortsatt ikke har tilgang til elektrisitet. Samtidig viser rapporten at mange utviklingsland har noen av de beste forutsetningene for økt bruk av fornybar energi.

Selve møtet foregår slik at forfatterne legger fram sitt forslag til sammendrag, setning for setning og ord for ord. Medlemslandene, som har lest de mange hundre sidene med underlagsrapport, stiller spørsmål ved innholdet – og sjekker det mot underlagsrapporten.

Flere års arbeid er over: De koordinerende hovedforfatterne som var til stede og svarte på spørsmål om de ulike kapitlene av rapporten. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Klif

Underlagsrapporten er totalt på nærmere 1 000 sider, så det er utfordrende å komprimere dette ned til under 30. Alle forskerne og alle landene vil jo gjerne ha med det som er viktig fra deres kapittel eller for deres egen energisituasjon.

Ofte ønsker myndighetene at det skal være fokus på andre deler av underlagsrapporten enn det forfatterne har hatt fokus på. Dersom medlemslandene foreslår tekst som ikke gjenspeiler teksten i underlagsrapporten, sier forfatterne fra. De har det siste ordet, og de vil aldri gå med på noe som ikke har dekning i selve rapporten.

Og nå nærmer vi oss (endelig) slutten. Klokka er 0600 mandag morgen, og vi begynte klokka 0800 i går – så det krever litt utholdenhet dette her.

 

Hver dag var det satt av 6 timer til arbeid i plenum: Hvor mange det ble til slutt er vanskelig å svare på - men mange... Fotomontasje: Klif

I den norske delegasjonen har vi sovet og spist på skift i helga – og vi har fortsatt ikke vært ute av komplekset der møtet holdes og vi bor siden vi kom hit til Abu Dhabi. Men vi er alle enige om at det er et privilegium å få arbeide med alle forskerne og fagpersonene som deltar på dette møtet – som vanlig har vi lært masse.

Og i kveld, etter at rapporten er lagt fram, får vi muligheten til å oppleve Abu Dhabi. I morgen starter et nytt møte, da skal vi forhåpentligvis ”lande” store deler av reformprosessen i klimapanelet. Blant annet skal vi diskutere opprettelsen av et arbeidsutvalg og prosedyrene for arbeidet med nye rapporter.

Forhåpentligvis gjør dette panelet mer effektivt, samtidig som vi reduserer mulighetene for feil i framtida. Mer om dette når vi kommer hjem!

Øyvind, Torgrim, Vigdis og Christoffer”

Teamet i Abu Dhabi er nå i full gang med reformprosessen, og Norge spiller en viktig rolle der. Følg arbeidet vårt med FNs klimapanel på www.klif.no/klimapanel

Ellen

PS: Du kan følge arbeidet til Klif-delegasjonen på den nye Facebook-siden vår. Der finner du også flere bilder: www.facebook.com/klifnorge

  1. Hei, Ellen, det ser veldig spennende ut å jobbe hos dere! Hva slags bakgrunn krever dere når ansetter? Bør man ha jobbet internasjonalt før? Må man kunne flere språk?
  2. Hei, Elisabeth, hvilken fagkompetanse vi krever er veldig avhengig av hvilken stilling det gjelder. Vi har over 300 ansatte, og folk arbeider med klima, miljøgifter, vannforvaltning, avfall og støy – for å nevne noen av fagområdene våre. I tillegg har vi jo økonomer, jurister, folk som arbeider med kommunikasjon, arkiv og så videre.

    Internasjonal erfaring er aldri galt, men sjelden et krav. Akkurat nå har vi tre ledige stillinger: http://www.klif.no/no/Om-oss/stillinger/

    Miljøutfordringene er globale, og de fleste som jobber hos oss må kunne arbeide på engelsk. Andre språk er også en fordel, i hvert fall for dem som arbeider spesielt med internasjonalt prosjektsamarbeid og internasjonale forhandlinger.

    Ellen
  3. Hei Ellen:)

    Vi først takke for din blogging, som jeg ofte er inne å henter linker om aktuelt stoff på. Er i min siste uke som masterstudent i rettsvitenskap, hvor jeg skriver master om norsk forhold til EU ETS. I den anledning, pga mitt boforhold i midt-trøndelag undrer jeg på om det finnes arbeidsplasser som jobber opp mot klima og CO2 i denne delen av landet? Finner lite på nett ved mine søk, men håper du kanskje kan hjelpe meg. Ser dirnat. ikke har egne avdelinger som jobber opp mot de internasjonale CO2- forpliktelsene.
    Mvh Nina
  4. Hei, Nina – takk for hyggelig tilbakemelding! Og det er veldig bra at du er opptatt av klimaspørsmålet når du leter etter jobb.

    Et tips er å se på de kvotepliktige selskapene vi har i Norge. De må forholde seg til regelverket i EU ETS, og de er spredt over hele landet. Se liste her: http://www.klif.no/Tema/Klima-og-ozon/CO2-kvoter/Klimakvoter-for-2008/

    Ellers arbeider Direktoratet for naturforvaltning (http://www.dirnat.no) blant annet mye med forvaltning av skog, som jo er veldig viktig i klimasammenheng. Lykke til både med innspurten i studiene og i jobbjakten!

    Ellen
  5. Er det riktig at Norge tildeler 90 % av klimakvoter til de kvotepliktige virksomhetene vederlagsfritt, og selger de resterende 10%?
  6. Hei, Sigurd. Det er ikke helt slik du spør om. Først: Norge er tilknyttet EUs kvotesystem, og tildelingen av kvoter er regulert i kvotelov og kvoteforskrift – som implementerer EU-regelverket i Norge. Hvor mange kvoter virksomhetene får og hvor mange kvoter de må kjøpe er litt avhengig av hvilken bransje virksomheten tilhører.

    Totalt får alle de kvotepliktige virksomhetene i Norge (inklusive offshore) tildelt et antall kvoter vederlagsfritt som tilsvarer ca. 40 prosent av de samlede utslippene til disse virksomhetene.

    Virksomhetene offshore får ingen kvoter gratis, og dersom vi holder disse virksomhetene utenfor, får de andre virksomhetene (landbasert industri) ca. 90 prosent av kvotene de trenger gratis. Det var kanskje det du lurte på?

    Dette gjelder for perioden 2008 til 2012. For perioden 2013-2020 vil det bli nye og harmoniserte tildelingsregler.

    Bedriftene må kjøpe kvoter i markedet fra andre bedrifter og fra stater for å dekke resten av utslippene sine. Vi har et faktaark om kvotesystemet på nettsidene våre. Se også mer om tildeling og utslipp.

    Ellen

Skriv innlegg

 


 


 
 
Bilde for brukeridentifisering

Nyeste relaterte innlegg

Tidligere innlegg

Emneord