Oljevirksomheten produserer stadig større mengder farlig avfall. Oljebransjen bør ta et mer langsiktig og helhetlig ansvar for at dette blir håndtert på en forsvarlig måte.
Ulovlig håndtering: Det eksploderte ombord på skipet "Mar Christina" 30. august i år ved bedriften Oleon i Sandefjord. Foto: Rune Ramberg.
De siste årene har det vært flere alvorlige hendelser knyttet til håndtering av farlig avfall. I 2007 eksploderte en tank med giftig importert, oljeholdig avfall, ved Vest Tanks anlegg i Gulen i Sogn og Fjordane. I august i år eksploderte det i forbindelse med forberedelser til lasting av farlig avfall ved bedriften Oleon i Sandefjord. Avfallet, som stammet fra petroleumsvirksomheten til havs, var lagret ulovlig ved Oleon og ved Øra Næring i Fredrikstad.
Avfallshåndteringsselskapet DVS Norge på Mongstad tok imot avfallet fra petroleumsvirksomheten, men hadde ikke kapasitet til å behandle avfallet fortløpende. Store mengder farlig avfall ble derfor mellomlagret hos Oleon og Øra Næring som ikke har tillatelse til å lagre denne typen avfall.
Skjerpet kravene
Klima- og forurensningsdirektoratet har i etterkant av Vest Tank-ulykken satt i gang en rekke tiltak for å bedre kvaliteten på håndtering av farlig avfall. Vi har skjerpet kravene til anleggene i denne bransjen. Blant annet har vi stilt krav til kompetanse, til bedre kunnskap om avfallet som mottas, bedre kontroll på avfallsstrømmen og krav om økonomisk sikkerhet for avfallet. Kravene til økonomisk sikkerhet skal sikre at det er penger i kassa til å dekke kostnadene for å behandle avfallet. I tillegg har vi trappet opp kontrollen med alle ledd i verdikjeden med farlig avfall, både i virksomheter hvor avfallet oppstår, hos de som samler inn og ved behandlingsanleggene.
Juss og moral
Olje- og gassvirksomheten genererer store mengder farlig avfall som leveres til behandlingsanlegg på land. Vi i Klif kan sette krav og kontrollere anlegg som mottar farlig avfall.
Avfallsanlegget får det juridiske ansvaret for avfallet når de mottar det. Operatøren har likevel en plikt til å forsikre seg om at mottaksanlegget kan håndtere avfallet på en lovlig og forsvarlig måte.
Mottaket må selvfølgelig være godkjent, og alle papirer som spesifiserer hva slags type avfall det dreier seg om, må være i orden.
Men Klif kan med andre ord ikke med loven i hånden, kreve at oljebransjen tar ansvar for hvordan avfallet håndteres etter at det er levert på land. Vi kan derimot oppfordre til det.
Oljebransjen har stor makt overfor sine underleverandører og er i andre sammenhenger flinke til å følge dem opp. Men når det gjelder håndteringen av farlig avfall, burde nok oljebransjen være mer aktive og forsikre seg om kvalitet gjennom hele verdikjeden. Det handler om å være seg sitt ansvar bevisst.
Lekkasjer og økt aktivitet
Fra 2009 til 2010 økte mengden farlig avfall som er ført i land fra petroleumsvirksomheten, kraftig. En grunn til den store økningen, er at en rekke injeksjonsbrønner måtte stenge på grunn av lekkasjer som skyldtes manglende kontroll og vedlikehold. Store mengder oljeholdig vann har isteden blitt ført til land. Dette kan ha vært med å presse fram behov for mellomlagring.
Økt utbygging, nye funn og intensiv jakt etter flere, betyr at mengden farlig avfall ventes å øke ytterligere i årene som kommer.
Klif har derfor bedt Oljeindustriens Landsforening (OLF) i samarbeid med sine medlemmer, å utrede hvor store mengder og typer farlig avfall som forventes vil bli sendt til land fra norsk sokkel de nærmeste årene. Behandlingskapasiteten må utredes og likeledes hvordan avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte. Vi mener at også kostnadene for håndtering av avfallet bør inngå i vurderingen, og det bør lages et miljøregnskap over utslipp til luft og vann samt hvor stor andel av avfallet som gjenvinnes.
Vi forventer at en stor og ressurssterk bransje som oljebransjen tar et mer langsiktig og helhetlig ansvar for å holde sin sti ren – også i bakgården.
Ellen
PS: Her kan du lese Klif anmeldelse av DVS
PPS: Her kan du gi innspill til Klifs forslag om strengere krav til tanklagring
