Med de politiske vedtak som er gjort i verden om tiltak for reduserte utslipp, ligger vi an til at gjennomsnittstemperaturen på jorda vil stige med mer enn 3,5 grader. Døra er trolig stengt for å oppnå togradersmålet hvis ikke drastiske nye skritt blir tatt innen 2017.
Dette er den krystallklare beskjeden fra det Internasjonale energibyrået (IEA) som for få dager siden la fram World Energy Outlook for 2011.
Målet om å begrense temperaturstigningen på jorda til maks to grader, slik en hel verden har sluttet seg til, henger i en syltynn tråd. Timeglasset er i ferd med å renne ut – med skremmende hastighet.
IEA forteller at vi allerede nå har sluppet ut 80 prosent av klimagassene vi kan slippe ut, hvis togradersmålet skal nås. Klimagasser, spesielt CO2, hoper seg opp og blir værende i atmosfæren svært lenge. Innen 2017 har vi brukt opp ”2-graders-rommet” for klimagassutslipp – da vil konsentrasjonen i atmosfæren være så høy at det ikke er mulig å unngå at temperaturen øker mer enn 2 grader.
Mens gule og visne blader blåste av trærne utenfor, presenterte en representant fra IEA de rykende ferske framskrivingene i World Energy Outlook. På Statoils høstkonferanse på Det Norske Teateret mottok representanter fra oljebransjen, næringslivet, politikere og myndigheter det dystre budskapet.
Det opplevdes litt slik VG så dekkende skrev på kommentarplass denne uka: ”Det var som å sitte i et mykt flysete på business-class og høre kapteinen fortelle med rolig stemme at den ene vingen er falt av og at flyet dessverre er på full fart mot bakken”.
Det forunderlige var at ingen i salen verken så seg om etter redningsvester eller nødutganger – eller begynte å grine for den saks skyld. Men jeg tror at flere enn meg fikk vondt i magen. Det var så paradoksalt – budskapet var så sterkt og så ille, samtidig som stemningen liksom ikke tilsa at det faktisk var en katastrofealarm som kom fra scenen.
Om kort tid er det klimatoppmøte i Durban. En internasjonal bindende klimaavtale, der landene forplikter seg til store utslippskutt er det dessverre ingen som forventer at kommer på plass da. En verdensomspennende pris på karbon som gjør utslipp av CO2 og andre klimagasser er heller ikke like om hjørnet. Og subsidiene til forbruk av fossil energi i verden er dessuten nå ifølge IEA fire ganger støtten til utbygging av fornybar energi. Selv om verden vedtok i Cancun et mål om å hindre at temperaturen på jorda øker mer enn 2 grader, så er det svært krevende å få på plass internasjonal enighet om hvem som skal kutte utslippene sine hvor mye – så enkelt og så ufattelig vanskelig!
IEAs World Energy Outlook er en svært omfattende og grundig samling av data for å framskrive utviklingen for energibruk og betydningen av det i forhold til klimautfordringen. Jeg håper katastrofealarmen når fram til alle som trenger å høre den – ha den som en øredøvende ringende bjelle i øret – og at den maner fram mest mulig framskritt for forhandlingene på klimatoppmøtet som starter i Durban 28. november.
