Verdens land bretter opp skjorteermene og stiller til dugnad i regi av FN for å bli kvitt en av de verste miljøgiftene som finnes.
Denne uka er fagfolk fra Klif i Japan. Anledningen er det andre forhandlingsmøtet om en global avtale for å redusere bruk og utslipp av kvikksølv. Møtet ble åpnet med en sterk historie fra vertslandet. Et av de største kvikksølvutslippene verden har sett fant nemlig sted i Minamata i Japan:
Mange mennesker ble forgiftet da kvikksølv i årevis lekket ut fra en fabrikk og forgiftet sjømat som menneskene spiste. Det er anslått at nesten 1800 mennesker døde, og over 100.000 har fått erstatning fra eierne av fabrikken. Klifs deltakere på møtet forteller at historien til en av kvinnene som fikk oppleve dette på kroppen var en tankevekkende start på forhandlingene.
Norge håper å få med alle disse landene på en dugnad for å bli kvitt kvikksølvutslippene. Foto: Elisabeth Fadum, Klif.
Også i Norge har vi hatt skadelige utslipp av kvikksølv til miljøet, men heldigvis ikke med samme konsekvenser som hendelsen i Japan. Flere fjorder har kostholdsråd på grunn av for høyt innhold av kvikksølv i fisk. I løpet av de siste tiårene er disse utslippene redusert kraftig.
I forhandlingene i Japan har vi med oss våre egne erfaringer med å begrense utslipp og utvikle et strengest mulig regelverk om kvikksølv både fra industrien og produkter.
På tross av hendelsen i Minamata og betydelig kunnskap om farene ved kvikksølv, øker utslippene mange steder i verden. Både Kina og India har behov for å produsere mer elektrisitet, i stor grad ved bruk av kullkraft.
Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av kvikksølv til luft og står for 26 prosent av luftutslippene, i følge en studie gjort av FNs miljøprogram (UNEP). Også fra produksjon av flere metaller, som sink, bly, kobber og mangan og stål er det kvikksølvutslipp.
Norge har erfaring med å innføre kvikksølvrenseanlegg i metallurgisk industri. De erfaringene deler vi med andre på møtet i Japan. Denne type rensing er også aktuell for kullkraftverk. Vi har laget et dokument som viser våre erfaringer med rensning, kostnader og hvordan vi mener strenge krav til luftutslipp kan implementeres i konvensjonen. Dokumentet har vi formidlet som underlag til alle delegasjonene for diskusjonen som startet denne uka.
Klifs representant Elisabeth Fadum får sjekket hårstrå for mulig innhold av kvikksølv under konferansen i Japan. Foto: Klif.
Kvikksølv i produkter er et annet stort tema som skal reguleres i konvensjonen. Vi ønsker at alle kvikksølvholdige produkter skal forbys, kun med unntak for produkter der det ikke finnes alternativer. Denne holdningen deles blant annet av de afrikanske landene, der de har store problemer med importerte produkter som gir store forurensningsproblemer og utfordringer med avfallshåndtering.
I forhandlingene er det flere syn på hvordan kvikksølv i produkter bør reguleres, så det er fortsatt en vei framover for å bli enige om en tilnærming til hvordan dette kan reguleres. Norge har på dette området lagt fram forslag til generelt forbud og informasjon om norske erfaringer på området.
Fagfolkene våre har også presentert norske erfaringer med utfasing av amalgam på et uformelt møte for spesielt interesserte. Fra 1. januar 2011 ble det totalforbud mot bruk av amalgam i Norge. Dette har vi fått positive tilbakemeldinger på, og flere ønsker å få mer informasjon om hvordan vi har gått fram for å få det til.
Det er hyggelig å føle at vi kan bidra, og det er inspirerende å se at så mange land nå jobber sammen for å stoppe utslippene av et stoff som har alvorlige helse- og miljøkonsekvenser.
Ellen
PS: Her kan du lese mer om hvordan Norge har kuttet utslippene av kvikksølv med 85 prosent.
