Miljøledelse handler om å lage seg gode interne systemer for å redusere miljøbelastningen av egen virksomhet.
Det finnes omfattende internasjonale systemer og standarder for dette – som ISO 14001 og EMAS, men det finnes også enklere systemer for mindre virksomheter – som Miljøfyrtårn-systemet. Jeg mener miljøledelsessystemer er viktige – de maner fram bevissthet om miljøkonsekvenser av egen aktivitet – og tvinger fram forbedringer.
I det globale markedet etterspørres i økende grad at leverandører kan dokumentere at har orden i miljøsakene sine. Noen sertifiserer seg fordi de må for å få solgt varene sine, noen fordi de blir bedt om det av eiere, noen gjør det fordi vil ha en fin plakat på veggen – og mange gjør det fordi de vil forbedre miljøet :-) Utgangspunktet er ikke det sentrale – det viktige er at man iverksetter tiltak for å redusere egen miljøpåvirkning – og følger opp år for år med stadige forbedringer.
Sertifisering sporer til gode miljøløsninger
Forrige helg var jeg på vei til Rosendal og brevandring på Folgefonna – en fantastisk naturopplevelse som jeg vil anbefale alle. På veien over fjellet spiste jeg rømmegrøt på Haukeliseter. De er Miljøfyrtårn-sertifisert.
Rømmegrøt og miljøsertifisering: På Haukeliseter kan du unne deg en rast på veg over fjellet! Foto (dette og på forsiden): Haukeliseter på Facebook
Det hang plakat på veggen – men selvsagt ikke bare det. Det var kildesortering og mange andre gode miljøløsninger der. Det gleder meg alltid å besøke virksomheter som jeg ser tar miljøansvar!
Å sertifisere miljøledelsessystemet sitt kan og skal ha mange positive virkninger. Virksomhetene tjener på å minimere avfall og spare energi. Forbrukerne får mer miljøvennlige produkter og tjenester – og miljøet tjener på mindre utslipp av klimagasser og helse- og miljøskadelige stoffer. Derfor ser vi i miljømyndighetene positivt på at virksomheter tar et aktivt miljøansvar og sertifiserer seg.
Miljøsertifikater uten substans er ingen tjent med
Men i det siste har vi også sett eksempler på at miljøsertifiserte virksomheter har brutt miljøregelverket. Oleon i Sandefjord er miljøsertifisert – men tok imot farlig avfall de ikke hadde tillatelse til å ta imot. Det samme er Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune og dermed Oset vannbehandlingsanlegg – som i mars i år hadde et stort ulovlig utslipp av klor i Akerselva.
Dersom virksomheter med miljøsertifikater ikke er seg sitt ansvar bevisst i forhold til lover og regler og sine miljøprestasjoner, svekker det hele sertifiseringsordningen.
Sertifiseringsorganene må vise ansvar
Det er sertifiseringsorganene sitt ansvar å sikre tillit til disse ordningene. Der det er alvorlige avvik eller brudd på miljøregelverket hos en miljøsertifisert virksomhet, er det viktig at sertifiseringsorganene avdekker dette. I alvorlige tilfeller bør de vurdere å trekke sertifikatet.
Sertifisering etter miljøstyringssystemet ISO 14001 eller registrering i EMAS-registeret innebærer at sertifiseringsorganene skal føre tilsyn med hvordan virksomheter oppfyller kravene i standarden/forordningen – og dermed miljølovverket – i tillegg til de miljøkravene virksomhetene setter til seg selv.
Norsk akkreditering har også en rolle i å kontrollere at sertifiseringsorganene utfører jobben sin på en slik måte at de kan opprettholde akkrediteringen.
Krav om interne revisjoner og årlig oppfølging fra kontrollørene skal sikre aktivt ansvar for miljøet. Klif er også miljøsertifisert – etter standarden ISO 14001 – og vi ser fram til de årlige revisjonene. Da får vi eksterne kontrollører på besøk, som ser til at vi faktisk følger opp miljøledelsessystemet vårt. Det bidrar til at vi reduserer vår egen belastning på miljøet.
Klif ble miljøsertifisert i fjor. Foto: Klif
Ellen
