Det er mulig å få ned miljøskadelige utslipp når flere legger hodene i bløt, tenker nytt og drar lasset sammen. NOx-fondet er et eksempel på at det nytter.
Klimaendringer er den største trusselen menneskeheten står overfor. Utfordringen med å få ned klimagassutslippene verden over er formidable. Det krever at vi snur alle steiner og mer enn noen gang forsøker å tenke annerledes og nytt.
Nylig anbefalte Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) regjeringen å sette ned et utvalg for å vurdere behovet for en egen klimalov, vurdere behovet for å lovfeste mekanismer som hindrer oss i å skyve klimautfordringene foran oss. Det er et utradisjonelt og annerledes forslag.
Frivillige avtaler der næringslivet tar ansvar og etablerer fond for å finansiere tiltak er også utradisjonelt. Ikke desto mindre har det vist seg å være svært så effektivt for å få ned utslipp av nitrogenoksider (NOx).
Sammen i spleiselag: I 2008 inngikk regjeringen og 14 næringsorganisasjoner innen skipsfart, fiskeri og offshore med flere en frivillig avtale, der virksomhetene forpliktet seg til å redusere sine utslipp av NOx med 18.000 tonn innen utgangen av 2010. Og dermed var NOx-fondet etablert.
Gulroten for medlemmene i NOx-fondet er at de får fritak for statlig NOx-avgift. De må i stedet betale inn et bidrag til fondet.
Midlene fra fondet brukes til å finansiere tiltak som gir størst reduksjon i NOx-utslipp for pengene.
Spleiselaget utløser utslippskutt som enkeltvirksomheter ellers neppe ville tatt på sin egen økonomiske kappe. Altså, forurenseren betaler fortsatt - men i et spleiselag med andre forurensere.
Fondsmidlene går også til å utvikle og utprøve ny miljøvennlig teknologi. Rett før jul ble NOx-avtalen forlenget fram til 2017. Målet er ytterligere kutt i NOx-utslippene på 16.000 tonn og økt satsing på teknologiutvikling.
Mange konkrete tiltak
Listen over suksesshistorier i kjølvannet av NOx-fondet begynner å bli lang.
I dag står fiskeri og sjøtransport langs kysten for de største reduksjonene av NOx-utslipp her i landet. Energieffektiviseringstiltak har ført til 13 prosent reduksjon i utslipp av NOx. På Norges mest trafikkerte fergestrekning, Oslo - Nesodden, har Tide Sjø i dag tre gassferger. Ifølge rederiet er utslippene av NOx redusert med 70 prosent og klimagassutslippene med 30 prosent.
Dette er bare ett av mange eksempler.
Fra 2008 til september i fjor var det gitt tilsagn om støtte til tiltak som sammen vil redusere NOx-utslippene med over 22.000 tonn. Det betyr at medlemmene i fondet ser ut til å ende opp med å overoppfylle sine forpliktelser om utslippskutt.
Kvotepris ikke nok
Klimagassutslippene i Norge skal ned med 15-17 millioner tonn innen 2020. Det er det bred politisk enighet om på Stortinget.
Et viktig virkemiddel for å redusere klimagassutslipp, er klimakvotesystemet. Men kvotepris alene utløser ikke nok utslippsreduserende tiltak til at vi når de nasjonale klimamålene. Det trengs ytterligere virkemidler.
Myndighetene kan bruke avgifter for å prise utslipp og styre utviklingen i ønsket retning. Men en slik avgift må være høyere enn det dyreste tiltaket som er nødvendig for å få utslippene ned dit vi ønsker.
For noen virksomheter kan en slik avgift bli for dyr. Kostnaden kan bli så høy at de bukker under, andre kan velge å flagge ut. Noen bedrifter vil mangle teknologi for å få utslippene ned.
I Klimakur 2020 presenterte vi en rekke alternative virkemidler som kan tas i bruk for å redusere klimagassutslippene i tråd med de nasjonale klimamålene. Etablering av klimafond ala NOx-fondet var ett alternativ vi omtalte.
Utløser stå på-vilje
En stor fordel med avtaler og fond, er at det utløser de billigste tiltakene for å nå den samlede forpliktelsen for alle forurenserne som er med og betaler sin del av spleiselaget.
Dessuten, når næringslivet påtar seg ansvar sammen, i en frivillig avtale, utløses kanskje en slags «dette skal vi jammen vise at vi får til»-holdning som er vanskelig å beregne verdien av på forhånd.
Da jeg jobbet med emballasjeavfall på tidlig 90-tallet, varslet vi en avgift som så ble droppet fordi næringslivet gjennom frivillige avtaler påtok seg et betydelig ansvar for å sikre innsamling og gjenvinning av slikt avfall.
Motstand mot avgift ble snudd til entusiasme og kreativitet for å nå målene. Disse avtalene gjelder den dag i dag og sikrer at Norge mer enn oppfyller forpliktelsene etter EØS-avtalen om emballasjegjenvinning.
Jeg mener ikke å si at avgifter ikke er et velfungerende virkemiddel - tvert imot har miljøavgifter ofte vist seg å gi gode resultater. Og som jurist er jeg per definisjon tilhenger av krav og reguleringer som virkemiddel for reduserte utslipp. Men frivillige avtaler og fondsløsninger har fungert på andre områder i miljøvernpolitikken, og kan kanskje være veien å gå også i klimapolitikken.
Vi må tenke nytt, annerledes og utradisjonelt hvis vi skal forhindre at klimaet på kloden blir varmere, våtere og villere med fatale konsekvenser for naturen og livet til svært mange mennesker på jorda.
Ellen
PS: Dette innlegget finner du også på energisidene til Stavanger Aftenblad, der jeg er fast kommentator.
PPS: På klif.no har vi egne temasider om NOx
