I oljelandet Norge jubler bransjen over nye store funn. I Ghana jubler folket over at landet har funnet sin første olje. Men skal vi klare togradersmålet, kan ikke verden ta i bruk all fossil energi som finnes.
Ghana har gjort sitt første store oljefunn, offshorefeltet Jubilee. I fjor startet produksjonen, og allerede i år strømmer det penger inn til statskassa deres. Ifølge Ghana Oil Info er oljeinntektene estimert til å bli 0,81 milliarder dollar eller 4,9 milliarder norske kroner i 2011.
Oljeeventyr: For Ghanas befolkning representerer oljen håp om en ny tid – og en vei ut av fattigdom. Foto: Bjørn Kristoffersen, EcoManagement Support
Til sammenlikning forventes inntektene fra norsk sokkel å bli hele 311 milliarder kroner i 2011, altså 63 ganger mer enn Ghanas oljeinntekter. Fra før er Norges oljefond (Statens pensjonsfond utland) allerede på rundt 3000 milliarder kroner.
Oljerikdom = bedre land å bo i
Klima- og forurensningsdirektoratet samarbeider med Ghana gjennom programmet Olje for utvikling. Vi bistår kollegene våre hos miljømyndighetene der med å etablere systemer og utarbeide regelverk som sikrer at de kan stille miljøkrav til oljevirksomheten sin. De ønsker som oss lave utslipp per produsert enhet og vil også ha faklingsforbud og strenge krav til utslipp av kjemikalier.
De forventede oljeinntektene gjør neppe Ghana til verdens beste land å bo i, men det blir forhåpentligvis bedre for landets 24 millioner innbyggere i åra framover. I dag ligger Ghana på 130. plass på FNs velstandsindeks. Norge topper listen. Mye takket være oljeinntektene er Norge kåret til verden beste land å bo i.
Fossilt må bli liggende
En samlet verden har sluttet seg til togradersmålet. Vi vil hindre at temperaturen på jorda stiger med mer enn to grader over temperaturen i førindustriell tid. Skal vi klare det må verdens klimagassutslipp reduseres med 85–50 prosent innen 2050, i følge FNs klimapanel.
I siste World Energy Outlook skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) at den fossile forbrukstoppen må være nådd seinest i 2020 dersom togradersmålet skal nås. Andelen fossil energiproduksjon må falle fra dagens rundt 65 prosent til 45 prosent i 2025 og under 30 prosent i 2035. Dette betyr i klartekst at svært mye fossil energi må bli liggende i bakken. Både kull, olje og gass finnes i store mengder i verden – mye mer enn verden kan ta i bruk hvis vi skal unngå de fatale konsekvensene av klimaendringene.
Samtidig øker etterspørselen
Samtidig vet vi at energietterspørselen forventes å øke. IEA har anslått 36 prosent vekst fram mot 2035. En viktig årsak er at verdens mange millioner fattige også ønsker seg elektrisitet til lys og komfyr, kanskje til og med også til kjøleskap, vaskemaskin eller bil.
Utfordringen vi står overfor er formidabel. De fattige landene står foran en velstandsutvikling som innebærer økt energibruk. Og enn så lenge er de fossile energikildene lett tilgjengelig og billigere sammenlignet med fornybare kilder. Samtidig vet vi at fossil energibruk må trappes dramatisk ned på verdensbasis.
Pris på karbon
Dersom vi skal gå fra visjon til virkelighet med å redusere klimagassutslippene i verden, må det bli langt dyrere å slippe ut klimagasser enn i dag.
Det verden først og fremst trenger, er en global klimaavtale med en global pris på karbon, slik at forurenser må betale, og slik at denne prismekanismen presser utslippene ned. Da vil andre fornybare energikilder, ny klimavennlig teknologi og renseteknologi bli konkurransedyktig.
Da kan de optimistiske senarioene om potensialet for fornybar energi, som FNs klimapanel la fram i vår, bli virkelighet. Klimapanelet mener det er mulig å nå klimamålene med en omlegging til fornybar energi og bruk av teknologi som reduserer utslipp av klimagasser, for eksempel fangst og lagring av CO2.
Mens vi venter
Men en internasjonal forpliktende klimaavtale med en pris på klimagassutslipp som monner, ser dessverre ikke ut til å være like om hjørnet. Mens vi venter på den globale karbonprisen og internasjonal enighet om tiltak og virkemidler som reduserer klimagassutslippene, trenger verden en strategi for utfasing av fossile brensler.
Spørsmålet er hvilke energikilder som skal dekke veksten i etterspørselen etter energi i de fattige landene? Og hvem skal stenge krana for hvilke fossile energikilder? Klimadebatten reiser krevende moralske og etiske spørsmål.
Vi kan vel neppe forvente at en gryende oljenasjon som Ghana, med et bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, som er 1/66 av det norske, skal gå i bresjen for å skru igjen krana de nettopp har åpnet.
Ellen
PS: Dette innlegget ble først publisert på energisidene til Stavanger Aftenblad
