Publisert 12. september 2011 kl. 15.47
i
Vann, Avfall
Har du tenkt over at bruskorken som gikk over bord i går kan finnes igjen i magen til en død fisk eller sjøfugl i morgen? Og at gjenstander av plast har så lang nedbrytningstid at de kan bli værende i miljøet i hundrevis til tusener av år?
Det var mange av oss som satt klistret til TV-skjermen og med stolthet fulgte Hurtigruten på ferden nordover i sommer. Kystlinjen er en svært viktig del av både naturen og kulturen vår – og vi har enormt mye av den. Om vi regner med øyene, blir det mer enn 83 000 kilometer med kystlinje.
Men hvert år skyller havet flere hundre tonn avfall opp på strendene våre. Plastavfallet dominerer. Mye av avfallet kommer fra fiskeriflåten og skipstrafikken – og mye kommer også fra land. Forsøpling av havet er et stort miljøproblem – og det er naturligvis forbudt.
Fugl, fisk - og rein
Det er ikke bare fugl og fisk som lider av menneskets uvettige bruk av sjøen som avfallsplass. Også større dyr, som sel og rein, får problemer når de spiser eller vikler seg inn i plast eller annet avfall i sjøen eller fjæra.
Du som følger denne bloggen, gjør sikkert allerede en forskjell for miljøet.
Har du lyst til å gjøre litt mer? Lørdag 17. september er den store strandryddedagen.
Det er første gang Norge deltar i denne internasjonale kampanjen, og jeg oppfordrer alle som bor i nærheten av en strand til å delta. Få med deg noen venner eller kolleger på en hyggelig dugnad.
I fjor deltok over 600 000 mennesker i 108 land. Tar du utfordringen?
Det er Hold Norge rent som står bak strandryddedagen i Norge. Les mer på www.ryddenstrand.no.
Ellen
– som tyvstartet på strandryddingen i helgen – men vannet stod så høyt at det var lite strand å rydde...
PS: Ta gjerne bilder og last opp på Facebook-siden vår dersom du er med og rydder en strand på lørdag: www.facebook.com/klifnorge
PPS: Sammen med Direktoratet for naturforvaltning har vi i Klif lagt fram en rapport om marin forsøpling. Vi har også ulike forslag til tiltak for å få ryddet opp.
