Endelig! Nå skal snart forbudet mot eksport av farlig avfall fra rike til fattige land tre i kraft på global basis. Det ble avklart på partsmøtet i Baselkonvensjonen forrige uke.
Det er lenge siden Norge foreslo og fikk støtte for et sånt totalforbud – enten avfallet skulle gå til sluttbehandling eller til gjenvinning. Men det har tatt lang tid å få det nødvendige antall land til å ratifisere – altså slutte seg til et slikt forbud.
Jeg husker godt at Norge fremmet forslaget på partsmøtet i Baselkonvensjonen – den internasjonale miljøavtalen om farlig avfall. Det var den gangen Torbjørn Berntsen var miljøvernminister i Norge, Svend Auken i Danmark og Anna Lindh i Sverige – vi hadde et godt nordisk samarbeid om dette forslaget.
Og jeg var saksbehandler i Miljøverndepartementet og med på det dramatiske møtet i Senegal i 1995, der Berntsen på vegne av Norge fremmet forslaget om dette tillegget til konvensjonen. Det ble banka gjennom ved såkalt konsensus i siste minutt, men mange land var nok egentlig motstandere.
Bra for helse og miljø: Det var store kontraster mellom forhandlingene i plenumssalen og dagliglivet på utsiden under forhandlingsmøtet i Cartagena de Indias forrige uke. Men resultatene er viktige for helse og miljø. Alle foto: Ole Thomas Thommessen, Klif
På trynet å sende farlig avfall til fattige land
Alle forstår jo at det er helt på trynet å sende helse- og miljøfarlig avfall til fattige land som ikke har forutsetninger for å håndtere det på en forsvarlig måte – men forslaget var likevel upopulært blant flere industriland. Dette er land som nok har hatt prinsipielle innvendinger mot å sende avfallet til utviklingsland – men som gjerne ville fortsette å ha mulighet til å bli kvitt farlig avfall på en billig måte.
Også enkelte utviklingsland har vært skeptiske til forbudet, det er jo penger å tjene for et fatttig land på å selge avfallshåndteringstjenester.
Etter hvert som flere land ratifiserte Baselkonvensjonen økte også antallet land som måtte ha ratifisert tillegget før forbudet kunne tre i kraft. Dermed har dumping av farlig avfall i fattige land kunnet fortsette i disse 15 årene. Og slik dumping har dessverre ført til store miljøødeleggelser i mange land.
17 land mangler
Men på partsmøtet under Baselkonvensjonen forrige uke la en bred allianse av utviklingsland sammen med EU og Norge sterkt press på å få dette i havn globalt. Nå er de 178 medlemslandene i konvensjonen enige om at det kun trengs 17 ratifiseringer til – blant medlemslandene fra 1995 – før forbudet trer i kraft. Ekspertene forventer at forbudet kan tre i kraft i løpet av to til tre år.
Utrangerte mobiltelefoner og datamaskiner er de raskest voksende avfallstypene globalt – og de inneholder svært mange stoffer som er skadelige både for helse og miljø. Det har altså blitt enda viktigere enn før å få på plass både forbudet og et system som gjør at både industrilandene og utviklingslandene kan gjennomføre det – raskt.
I Klif står vi klare til å brette opp ermene og dele av våre erfaringer på området – et slikt forbud mot eksport av farlig avfall har nemlig vært en del av norsk rett lenge. Vi har jobbet med å få på plass gode systemer og kontroll for å hindre at norsk avfall ender på dynga i fattige land.
Nå blir dette endelig internasjonal rett også. Representantene fra Klif og Miljøverndepartementet, som representerte Norge på møtet i Cartagena de Indias i Colombia, har derfor all mulig grunn til å være strålende fornøyde. Gratulerer!
Ellen
PS: På Baselkonvensjonen sine nettsider kan du lese mer om gjennombruddet i forhandlingene
PPS: I dag har vi freshet opp bloggen - både teknisk og utseendemessig. Håper du liker de nye mulighetene!
