Klimatiltak på norsk sokkel er ingen “gratis lunsj”. Tiltak er helt nødvendige dersom vi skal få ned utslippene. Men dessverre blir klima ofte svarteper i konkrete planer.
En ting er klart: Dersom Norge skal få ned sine utslipp av klimagasser med 15-17 millioner tonn innen 2020, slik Stortingets flertall satte som mål i Klimaforliket, må ”noen” kutte sine utslipp. Og det må skje fort.
En annen ting som også er klart, er at vi ikke når klimamålene dersom vi ikke reduserer utslippene i alle sektorer – også på norsk sokkel. Olje- og gassvirksomhet utgjør i dag 26 prosent av klimagassutslippene våre.
For lav pris på utslipp
Det virker imidlertid ikke som oljeselskapene helt har tatt inn over seg at de har en betydelig jobb å gjøre når det gjelder å redusere sine CO2-utslipp.
Vi har et eksempel på dette akkurat nå. På Eldfisk II og Ekofisk sør, i Sørlige Nordsjø, skal det til sammen bores 80 nye brønner. De fordeler seg på to brønnhodeplattformer og en havbunnsinnretning. Det er en betydelig aktivitetsøkning som gir feltet lengre levetid. Men i sin konsekvensutredning legger operatøren klimatiltak og elektrifisering av de nye feltene til side fordi det etter selskapets mening, blir for dyrt.
Ja, det er klart det framstår som dyrt når sammenligningsgrunnlaget er dagens pris på klimakvoter og CO2-avgifter. Det er den prisen selskapet alternativt må betale for å slippe ut ett tonn CO2.
Når det koster så lite å kjøpe klimakvoter for utslipp som i dag, vil mange tiltak for å få utslippene ned, virke dyre. Det gjelder ikke minst tiltak på norsk sokkel.
Koster mer enn klimakvoter
I skrivende stund er prisen på klimakvoter litt over 115 kroner per tonn. Dagens CO2- avgift er på litt over 300 kroner per tonn CO2.
Dersom vi skal nå det nasjonale klimamålet, er det helt nødvendig å sette i verk tiltak som har høyere kostnad enn dagens CO2-avgift eller kvotepris.
Utredningen Klimakur 2020 viste at tiltak med kostnader helt opp mot 1500 kroner per tonn redusert CO2 kan være nødvendig å gjennomføre for å oppnå målet om nasjonale utslippsreduksjoner.
I Klimakur framkommer Sørlige Nordsjø som det området der kostnaden ved elektrifisering er lavest. Kostnaden for elektrifisering er beregnet til 1350 kroner per tonn redusert CO2. Kostnadseffektiviteten blir størst her fordi det er forventet lang levetid på feltene.
Investeringer i infrastruktur som vi snakker om her, har lang levetid. Dersom vi ikke bygger dagens infrastruktur på den mest klimavennlige måten, kan det gi høyere utslipp og koste samfunnet veldig dyrt på lengre sikt.
Myndighetene må selvfølgelig få på plass rammevilkår som sørger for at vi når de nasjonale utslippsmålene. Samtidig må olje- og gassindustrien, i viktige beslutningsprosesser, forsikre seg om at de framskaffer tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å fatte de riktige beslutningene for miljø og klima.
Svarteper
Eksempelet Ekofisk/Eldfisk reiser én aktuell problemstilling, der miljøet og klimaet sitter igjen med svarteper. Men det er flere måter der det ser ut som om oljeinteressene forsøker å ”vri seg unna” klimatiltak på.
I høst hoppet Åm-utvalget, i sin utredning om høyere utvinningsgrad på sokkelen, fullstendig bukk over konsekvensene for klima og miljø.
Statoil planlegger utbygging av oljefunnene Dompap og Fossekall, tilknyttet Nornefeltet utenfor Helgelandskysten. I den forbindelse ber selskapet om fritak fra kravet om konsekvensutredning i petroleumsloven. Såkalt ”fast track” strategi.
En konsekvensutredning vil kunne beskrive muligheter for Nornefeltet til å injisere produsert vann for å redusere utslipp av olje, muligheter for å redusere utslipp av NOx, muligheter for energieffektivisering og tiltak for å minimere skader på koraller osv.
Statoils hovedbegrunnelse for å søke unntak fra å utrede dette, er at prosessen vil forsinke oppstarten av oljeproduksjonen fra disse feltene i forhold til prosjektets framdriftsplan. Det synes vi er en mager begrunnelse.
Klif forventer at det vil komme flere søknader om fritak fra reglene. Vi er ikke glade for den tendensen. Da mister vi som miljømyndighet en viktig mulighet til å påvirke prosjekter i utviklingsfasen.
Klif har uttrykt sin bekymring for en slik praksis. Vi er redd det kan skape presedens og at vi ender opp med et dårligere resultat for klimaet og miljøet.
Haster
Jeg er veldig utålmodig på vegne av klimaet. Ifølge FNs klimapanel må utslippene i verden begynne å falle allerede innen 2015 og reduseres med 50 – 80 prosent innen 2050, dersom det skal være mulig å forhindre irreversible klimaendringer og temperaturøkning over to grader.
Det virker som om flere aktører i olje og gassnæringen også er utålmodige, ikke på vegne av miljø og klima, men etter å få tak i mer olje.
Ellen
PS: Dette innlegget har stått som kommentar på energisidene til Stavanger Aftenblad
