1. Hei Ellen
   
   Tilsyn fungerer! Faktisk tror jeg at de fleste bransjer etterlyser mer tilsyn og kontroll. Bransjen Avfall Norge representerer er mye kontrollert. Vi ser kontroll som en forutsetning for en bransje med et svært omfattende og detaljert regelverk. Kontroll sikrer at alle aktørene følger regelverket.
   Men, det jeg savner fra Klif og fylkesmennene er en bedre oppfølging av resultatene som fremkommer i kontrollene. Vi ønsker å bistå medlemmene i å bli bedre. Kontrollene gjennomført av Klif er viktige for å bidra til utvikling hos våre medlemmer. Jeg vet at intensjonene i Klif er å bruke og å bistå bransjeorganisasjonene til dette. Vi savner gode sammendragsrapporter og klare tilbakemeldinger på hvor dere mener at bedriftene bør forbedre seg. Systematisk gjennomgang av resultatene fra kontrollene i tillegg til tilbakemelding til den enkelte bedrift vil gi enda bedre resultat av kontrollvirksomheten i Klif. Tilsynet vil funke enda bedre!!
   
   Direkte lenke

   10. august 2011 kl. 16.29 av Håkon Jentoft

2. Hei, Håkon. Ellen er ikke her i dag, så du får svar fra oss i tilsynsavdelingen.
   
   Det er veldig bra at dere som bransjeorganisasjon tar miljøfaren ved jobben som bransjen gjør på alvor, og vi vet at dere er opptatt av å bli bedre. Håper dere får stadig flere av bedriftene med på å jobbe slik at miljøet ikke skades - det er fremdeles flere aktører i bransjen som har betydelige forbedringspunkter.
   
   Vi lager en årsrapport for tilsynsarbeidet vårt som legges på nett hvert år. Her står hovedpunktene av det vi fant, en kort vurdering av resultatene og hva det er viktigst å jobbe videre med.
   
   Vi har også laget sammenstillinger av resultater over flere år og presentert disse for bransjen på årsmøter og tilsvarende. Likevel tror jeg vi kan bli bedre til å bruke resultatene eller gjøre dem tilgjengelig for flere. Vi tar med oss innspillet ditt og ser på det når vi skal oppsummere resultater framover. Kanskje vi tar kontakt med dere også, for å få konkrete innspill til hvordan tilsynsresultatene kan presenteres på en forståelig måte og slik at dere lettere kan bruke dem overfor bedriftene i bransjen.
   
   Her finner du tilsynsresultater for 2010: http://www.klif.no/no/Aktuelt/Nyheter/2011/Mai/Nar-seks-av-ti-virksomheter-bryter-forurensningsregelverket/?cid=46001
   
   http://www.klif.no/Tema/Kontroll-og-tilsyn/Kontroll-og-tilsyn/Tilsyn-i-2010/
   
   På disse sidene finner du også lenke til tilsvarende for 2009, 2008 og 2007. Se for eksempel siden om behandlingsanlegg for farlig avfall fra 2008 og 2009. Lykke til med arbeidet.
   
   Bjørn Bjørnstad, avdelingsdirektør, avdeling for tilsyn og vann
   Direkte lenke

   12. august 2011 kl. 09.20 av Bjørn Bjørnstad

3. Hei Ellen
   
   Tilsyn fungerer ja, men mine erfaringer viser at det er ekstremt viktig at tilsyn også følges opp. Engangstilsyn fører ikke til varige endringer.
   
   Jeg har over flere år prøvd å få fokus rettet mot produksjon og distribusjon i energibransjen og den forurensningsfaren som dette medfører - spesielt oljeforurensning. (I den senere tid så er det også via media blitt informert om annen forurensing fra denne industrien, som tungmetall infisert blåsesand, Aftenposten 22. februar 2011)
   
   Jeg representerer en svensk renseteknologi i Norge. Det er merkelig at responsen for bruk av denne teknologien i Norge har vært fraværende. Ikke fordi de har annen og bedre teknologi, men fordi bedriftene mener at det er unødvendig å investere i rensing. De har ikke fått noe pålegg om det fra norske myndigheter.
   
   På direkte spørsmål fra meg om hvorfor rensesystemene selger godt i Sverige, men ikke er interessante i nøyaktig tilsvarende anlegg i Norge - har jeg ved en anledning fått følgende svar, “Ja i Sverige ja, men der får de en helvetes masse bøter dersom de slipper ut olje i vannet, det gjør ikke vi“.
   
   Etter en telefonrunde som varte ca. 1 år, hvor jeg var på konstant rundvandring mellom Klif (SFT ved den tiden) NVE og DSB, for å få svar på hvilken myndighet som fører tilsyn med tømming av oljeblandet regnvann fra transformatorgruber (gruben under transformatoren skal være tett og skal fange opp olje fra transformatoren), så lyktes det meg å få til et møte med Miljøverndepartementet i saken. Møtet førte til at ballen havnet hos Klif og kontroll av dette ble inkorporert i et pågående kontrollprogram for PCB-holdig olje. Det ble gitt relativt få avvik, men samtlige kontrollerte selskaper fikk anmerkninger. Det paradoksale er at listen for avvik, slik jeg har forstått det, måtte legges høyt i og med at det ikke finnes en forskrift for denne typen anlegg. Hadde samme olje befunnet seg på en lagertank hos et oljeselskap så hadde saken være en annen.
   
   I etterkant av kontrollene var holdningen hos bransjen i en periode en helt annen. Jeg ble invitert til møter og presentasjoner hos forskjellige selskaper som sa at de nok ikke hadde alt på stell, men at nå var tiden inne for å begynne en forbedringsprosess. Ikke minst med tanke på at myndighetene nå hadde begynt å sette fokus på dette med faren for oljeforurensning.
   
   Denne positive perioden varet i noen måneder fram til at bransjen ble klar over at de kontrollene som var gjennomført var å betrakte som en engangshistorie. Det kom ingen oppfølginger, og når jeg på nytt kontaktet de som for noen måneder siden hadde sagt at de var klar over at de hadde et potensielt forurensningsproblem og at de nå var i gang med å rette på dette så var svaret “Nei, vi venter til det kommer en forskrift“.
   
   Jeg har ikke gitt opp tanken om at det skal være mulig å få til samme standard ved vannkraftanlegg i Norge som det er i Sverige, uten at det først må skje et større uhell, og det er derfor avtalt et nytt møte i saken med en av dine kollegaer i morgen tirsdag.
   
   Du er hjertelig velkommen til å delta på møtet dersom du er interessert i å vite litt mer om en bransje som har i drift hundrevis av tonn med olje i kraftstasjoner langs våre vannveier, samt i transformatorstasjoner spredt rundt i byer og i landet for øvrig, og hvordan de i alle år har klart kunststykket å unngå denne typen kontroll ved sine anlegg.
   
   Direkte lenke

   15. august 2011 kl. 12.55 av Kurt Berggrund

4. Hei, og takk for innlegget, Kurt. Jeg hadde ikke mulighet til selv å delta på møtet – men jeg forstår at du har gitt oss verdifull miljøinformasjon om de bransjene du peker på.
    
   La meg understreke at etter forurensningsloven har alle en generell plikt til å unngå forurensning. Det enkelte kraftverk og transformatorstasjoner er, sett i forhold til for eksempel tyngre prosessindustri, ofte virksomheter med lokale og mindre utslipp som ikke trenger individuell konsesjon fra oss, de har nok heller ikke vært høyest prioritert i vårt tilsynsarbeid. Men etter å ha sjekket vet jeg at det ble gjennomført fem inspeksjoner i 2009. Inspektørene var særlig på vakt overfor faren for at PCB skulle lekke ut i naturen.
    
   Vi fører stadig tilsyn med enkeltvirksomheter og gjennomfører tilsynsaksjoner mot hele bransjer. Ved alle virksomheter hvor det avdekkes alvorlige brudd på regelverket blir det gjentatt kontroll for å sjekke at avvik er lukket. Dessuten gjentar vi kontroller overfor ulike bransjer med ujevne mellomrom for å sjekke om tilstanden blir bedre. Det vil vi vurdere også når det gjelder PCB og kraftstasjoner. Jeg kjenner ikke til regelverket i Sverige, men dette er noe vi i Klif vil undersøke for å se om de har virkemidler som vi eventuelt kan lære av.
    
   Helt til slutt: Takk for at du står på i denne saken. Vi trenger enkeltpersoner, leverandører og industrier som tar miljøet på alvor og sikrer lave utslipp.
    
   Ellen
   Direkte lenke

   29. august 2011 kl. 16.15 av Ellen

5. Hei, Ellen. Jeg ville bare si at jeg liker å følge med på bloggen din og at du følger opp konkrete henvendelser.
   Direkte lenke

   30. august 2011 kl. 23.24 av Trine

6. Hei, Trine - takk for hyggelig tilbakemelding!
   
   Ellen
   Direkte lenke

   31. august 2011 kl. 09.19 av Ellen

7. Hei, Ellen, hvor ofte drar dere på tilsyn etter tips fra publikum?
   Direkte lenke

   4. september 2011 kl. 16.22 av Robert

8. Hei, Robert, det er ikke veldig ofte vi får tips fra publikum – men når vi får slike tips, skal vi ha en lav terskel for å rykke ut og kontrollere virksomheten det gjelder.
   
   For eksempel fikk vi melding fra en årvåken kunde som hadde kjøpt et termometer i en byggevarebuttikk. Vedkommende mistenkte at termometeret inneholdt kvikksølv. Vi sjekket, det viste seg å være riktig, og termometerne ble fjernet fra butikkhyllene. Et annet tips gjaldt sko som luktet kjemikalier. Vårt tilsyn bekreftet at skoene ikke var lov å selge i Norge. Butikkjeden tok dette alvorlig, og de trakk skoene fra alle sine butikker i Skandinavia.
   
   Om du har slike tips, er det fint om du tar kontakt med sentralbordet vårt på 22 57 34 00 eller sender en e-post til postmottak@klif.no, så kommer henvendelsen fram til riktig person her hos oss.
   
   Jeg hadde faktisk et innlegg på bloggen i fjor der jeg oppfordret publikum til å tipse oss oftere: Sett noen ugler i mosen?
   
   Ellen

   Direkte lenke

   5. september 2011 kl. 10.38 av Ellen

9. Hei igjen Ellen
   
   Med basis i ditt svar så har jeg på egen hånd undersøkt litt med svenske kraftselskaper om det er noen spesielle lover og regler som de må forholde seg til og som ikke finnes i Norge.
   
   Jeg har vært i kontakt med to selskaper som jeg vet har en offensiv miljøpolitikk, E-on og Fortum. Jeg spurte om årsaken til at de har implementert løsninger for rensing av olje i vann.
   
   Begge sa følgende:
   I Sverige har vi «Miljöbalken» som sier at du ikke skal forurense. I tillegg så har vi noe som heter «Egenkontroll förordningen». Den pålegger oss å sørge for å sikre at vi følger de lover og regler som gjelder for vår virksomhet. Når «Egenkontoll förordningen» kom, så ble det gjennomført ROS-analyser og på bakgrunn av disse så ble det satt i gang nødvendige tiltak som forhindrer eller minimerer risikoen for og konsekvensene av en eventuell oljelekkasje.
   I tillegg er vi også fra enkelte kommuner pålagt å sende inn et regnskap som viser hva vi har gjort med vannet i våre transformatorgruber. (Sannsynligvis er kontrollen med denne bransjen mer desentralisert i Sverige enn i Norge, på godt og vondt)
   
   Miljöbalken og Egenkontroll förordningen er så vidt jeg kan forstå nærmest identiske med vår Forurensningslov og Internkontrollforskrift.
   
   Paradokset blir da at nærmest identiske lover og forskrifter kan tolkes så forskjellig i Sverige og Norge!
   
   I Sverige tok bransjen ansvar og tolket ovennevnte regelverk slik at de med basis i dette selv var ansvarlig for å kartlegge hvilken potensiell miljørisiko deres aktivitet medfører og ut fra dette gjennomføre tiltak.
   
   I Norge sitter fremdeles enkelte selskaper og venter på at noen fra myndighetssiden skal komme og fortelle dem (via en forskrift) hva man må gjøre.
   
   Jeg håper inderlig at mine innspill i denne saken i form av brev til Klif, møter med Klif og nå ved innlegg på din blogg blir tatt såpass alvorlig at kontroller av denne bransjen blir et prioritert område i 2012.
   
   Vennlig hilsen
   Kurt Berggrund
   
   Direkte lenke

   6. oktober 2011 kl. 12.49 av Kurt Berggrund

10. Naturvernforbundet har en rekke ganger de siste åra, akkurat som Riksrevisjonen og Miljøgiftutvalget har gjort, etterlyst tøffere oppfølging fra Klif og fylkesmennene når det avdekkes avvik. Det gjelder f.eks EE-avfallsinnsamlingen, skipsverft, ulovlige fyllinger, håndtering av farlig avfall, sandblåseavfall og manglende oljeutslippssikring på kraftsstasjoner. Jeg vet jo at dere ikke kan være overalt til enhver tid, og at systemet er bygd opp slik at det skal være en stor grad av egenkontroll, men når inspeksjoner har oppdaget at et flertall av aktørene i enkelte bransjer slumser må det helt klart sterkere lut til. Miljølovbrudd må få konsekvenser dersom inspeksjonene skal virke almennpreventivt. Vi er ellers godt fornøyd med Klifs oppfølging av konkrete tips, men har nok et inntrykk av at endel av de store aktørene faktisk slipper enklest unna med lovnader om at de skal skjerpe seg. Som så kanskje ikke skjer i praksis. Ta for eksempel oljeavfallet fra Statoil og andre oljeselskap. Nå har det jo smelt både på Vest Tank og på Oleon. Oljeselskapene bare toer sine hender. Er det noen tilsynsmyndighet som har oversikt over hvor bransjens avfall går og hva det egentlig inneholder? Til informasjon: Vi har nå en pågående miljøinformasjonssak overfor Statoil hvor vi har bedt de redegjøre for sin forhåndskarakterisering av slikt avfall. Deres foreløpig svar er at de kun fyller ut et deklarasjonsskjema og overlater resten med analyser og valg av riktig håndtering til mottakssystemet. Er det riktig da og ifølge regelverket, når vi nå har sett flere eksempler på at det slumses alvorlig i behandlingsleddet for dette farlige avfallet? Jeg trodde og har fått fortalt fra sluttbehandlingsanlegg som NOAH Langøya at det er den som produserer og leverer avfallet som har hovedansvaret for å karakterisere det riktig...??
    Direkte lenke

    6. oktober 2011 kl. 13.22 av Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet

11. Hei igjen, Kurt – og takk for at du følger opp.
    
    Vi har også sett på det svenske regelverket for å se om vi kan lære noe av dem – og vi har kommet til samme konklusjon som deg: Regelverket er i det store og hele ganske likt. Det er altså ikke nødvendigvis en forskrift som er løsningen på denne utfordringen.
    
    Vi arbeider fortsatt med å planlegge tilsynsarbeidet vårt i 2012. Etter møtet du hadde med to av saksbehandlerne våre har de spilt inn ønsket om en kontrollaksjon overfor kraftbransjen. Som du vet har fylkesmennene og vi ansvaret for å kontrollere en rekke bransjer, og det er vår jobb å prioritere mellom ulike miljøutfordringer og ulike bransjer – men dette forslaget står fortsatt på blokka for 2012.
    
    Ellen
    
    Direkte lenke

    17. oktober 2011 kl. 12.42 av Ellen

12. Hei, Per-Erik. Vi i Klif følger opp absolutt alle kontroller der det avdekkes brudd på regelverket. Virksomheten får en frist for å rette opp forholdene – og vi gjennomfører ofte ny kontroll etter kort tid for å sjekke at virksomheten har satt i verk nødvendige tiltak.
    
    Farlig avfall – hvem har egentlig ansvaret for å vite hva avfallet inneholder? Regelverket sier tydelig at virksomheter der det oppstår farlig avfall skal levere dette til anlegg som har tillatelse til å håndtere det – og at farlig avfall må deklareres i henhold til regelverket. Denne deklarasjonen (med opplysninger om det farlige avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper) skal følge avfallet fram til sluttbehandling. Det er altså helt klart at det er den som genererer avfallet som har ansvaret for riktig deklarering av avfall.
    
    I tillegg stiller myndighetene krav til mottakskontroll ved avfallsbehandlingsanlegget for å sikre at avfallet de tar imot er innenfor det de har tillatelse til å behandle.
    
    Spørsmålene og kommentarene fra deg inspirerte meg til å skrive et nytt blogginnlegg om tilsyn Ellen
    Direkte lenke

    17. oktober 2011 kl. 17.36 av Ellen

Skriv innlegg

Navn:  


E-post:  


Kommentar:  

Skriv inn bokstavene fra bildet:  

Informer meg ved oppfølgende kommentarer på epost

Enkle retningslinjer for Ellens blogg