Har vi gode nyheter om miljøet, står ikke journalistene akkurat i kø for å skrive om det. Men her på bloggen kan jeg dele en gladsak med deg.
Forrige uke arrangerte vi Miljøgiftkonferansen 2012 sammen med Forskningsrådet. Det var ikke akkurat lett underholdning.
De fleste innlederne var fagfolk med komplekse budskap, tunge lysark og flere spørsmål enn svar. Utenom Erik Solheim var det fritt for kjendiser. Ingen kjemikalie-Terminator og null champagne. Men fullt. Smekkfullt. Og full oppmerksomhet.
Salen var fylt til siste stol av forskere, byråkrater, fagfolk fra frivillige organisasjoner og næringslivet i hele sin bredde – fra store internasjonale konsern til små bedrifter som har valgt å ta utfordringene med helse- og miljøfarlige kjemikalier på alvor.
Fullt hus: Det var plass til 300, men det ble fullt før påmeldingsfristen gikk ut. Vi måtte avvise 100, og strømmet derfor konferansen over internett. Foto: John Petter Reinertsen
Vi spanderte riktignok kyllingwraps til lunsj, men jeg tviler på at det var derfor deltakerne hadde satt av dagen. Flertallet ble til dagens slutt klokka fem, tross underdimensjonert friskluftanlegg og lang reisevei for mange. Det varmet meg langt inn i kropp og sjel.
Interessen for miljøgiftkonferansen er ikke enestående. Denne uka arrangerte vi en lignende konferanse om klimatilpasning og ekstremvær sammen med Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Universitetet i Oslo.
Også her var det stinn brakke og direktesendt video over nettet. I det store og det hele opplever vi at mange tar både klima- og miljøgiftutfordringene svært alvorlig, og søker kunnskap og samarbeid.
Medienes dekning og det folkelige miljøengasjementet henger ofte sammen, men varierer over tid og nådde sin siste topp rundt 2007. Da var det først og fremst klimautfordringen, anført av FNs klimapanels fjerde hovedrapport og Al Gore – som sammen fikk Nobels fredspris – som vekket oss. Men selv om presseklippene er færre og titlene mindre, er mitt klare inntrykk at miljøinteressen er betydelig. Den går kanskje bare litt under radaren.
TV2 på konferanse om klimatilpasning og ekstremvær: Avdelingsdirektør Audun Rosland i Klif ble intervjuet sammen med Dr Rajendra Pachauri, lederen i FNs klimapanel. Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Klif
Flere bedrifter engasjerer seg – både fordi de må og fordi de selv vil. Problemstillingene opptar flere fordi det blir stadig tydeligere hvor bredt utfordringene treffer samfunnet og hvor mye ulik kunnskap som trengs for å finne løsninger.
Miljøutfordringene blir også mer aksepterte og integrerte i økonomiens verden. Et sikkert tegn er at Dagens Næringsliv, mange dager i uka, er den avisen med flest saker om klima og miljø. Til og med Finansavisen er nå jevnlig å finne på oppslagstavla i kantina vår.
Det er grunnleggende bra at klima og miljø har blitt ”mainstream” og tas på alvor i det daglige arbeidet til svært mange viktige samfunnsaktører. Mellom bølgedalene i mediedekningen er dette lite synlig, og jeg tør å håpe på at miljøengasjementet er en viktig og voksende drivkraft både på jobben og hjemme.
Ellen
PS: Se bilder fra de to konferansene på Flickr
