I fjor på denne tiden hørte jeg flere som ”avblåste” klimaendringene – i takt med at sprengkulda tok skikkelig tak for andre vinter på rad. Etter at bygninger, trær og strømmaster bokstavelig talt ble tatt av vinden i romjula, skrives og snakkes det igjen om klimaendringer og mer ekstremvær. Det er bra og trist på samme tid.
Springflo. Foto: iStock
Framtidens klima kan bli våtere og varmere. Det er derfor viktig at vi setter i verk effektive tiltak for å få utslippene av klimagasser ned så raskt som mulig. Berit, Cato, Dagmar og Emils herjinger viser hvor sterke naturkreftene kan være.
Det som er bra er at folk begynner å bli oppmerksomme på alvoret – og at det nå stilles spørsmålstegn ved om de ekstreme værhendelsene har noe med endringer i klimaet å gjøre. Samtidig er det trist at det først er når vi kjenner ekstremvær på kroppen at vi virkelig tar inn over oss at noe alvorlig kan være i ferd med å skje.
Problemet er at når klimaendringene rammer oss, begynner allerede tiden for å gjøre noe med dem å renne ut. Klimagassene akkumuleres i atmosfæren og fortsetter oppvarmingen av kloden etter at de er sluppet ut. Det betyr at oppvarmingen ikke kan skrus av i det øyeblikket vi finner ut at det har blitt for varmt, for vått og for vilt.
I høst la FNs klimapanel fram en viktig rapport om ekstremvær og katastrofer. Rapporten viser at klimaendringene fører til endringer i hyppighet, intensitet og omfang av ekstreme vær- og klimahendelser. Forskerne forventer flere ekstremt varme dager og flere dager med ekstreme regnskyll framover. Hvor store konsekvensene blir, er avhengig av hvor sårbare vi gjør oss overfor ekstremvær og hvordan vi klarer å ruste oss mot det, konkluderer forskerne i klimapanelet med.
Endringene i klima handler ikke om forskjeller i været fra dag til dag eller fra ett år til et annet. Klimaendringene som følger av økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren registreres og overvåkes ved å se på utviklingen over lengre tid og ulike modellstudier.
For oss i Klif er det viktig å være med å spre kunnskap og øke kompetansen på håndtering av risikoen knyttet til ekstremvær og katastrofer. Den 24. og 25. januar arrangerer vi derfor, i samarbeid med andre, en konferanse om nettopp dette.
Enda viktigere enn å ruste oss mot ekstremvær er det å ta problemet ved roten, nemlig å forhindre økt global oppvarming.
Jeg ønsker meg i alle fall kuldegrader og gnistrende skiføre i vintrene som kommer også.
Godt nytt år!
Ellen
